TROND NYGARD-STURE

— Vi har tatt i bruk to nye digitale kamera, samtidig som de gamle kameraene er i drift flere timer. Det er årsaken til at så mange flere fikk bot i fjor, sier avdelingsingeniør Arne Kleiveland i Statens vegvesen Bergen distriktsvegkontor.

I tillegg fikk Hordaland politidistrikt mer penger til å behandle bøtesakene.

Fra politiets statistikk, fremgår det nemlig at 16.439 bilførere ble foreviget mens de brøt fartsgrensen i 2004. Året før var tallet 7825. Det innebærer en økning på hele 110 prosent.

Fløyfjellstunnelen tar flest

— Man kan si at i gjennomsnitt er sjansen for å bli tatt dersom man kjører for fort nesten det dobbelte sammenliknet med 2003, sier Kleiveland.

Men han påpeker også at dette vil variere fra fotoboks til fotoboks.

— Det skal være uforutsigbart. Det er litt av hensikten. Derfor varierer det hvor lenge kameraene står i de forskjellige boksene, sier han.

I dag er det 28 fotobokser i Hordaland, hvis man ikke regner med boksene i Bømlafjordtunnelen. De driftes ikke av dette distriktet. Ifølge Kleiveland flytter de rundt på 6-8 kameraer i disse boksene. De to nyeste kameraene er digitale, og overfører bilder automatisk til Statens vegkontor. De andre kameraene må tømmes for film manuelt.

Den boksen som fersker desidert flest fartsglade, er den som står i Fløyfjellstunnelens sørgående løp. Damsgårdsfjelltunnelen (øst) konkurrerer om annenplassen med boksen på Gaupås. Også de andre tunnelboksene i Bergen blinker rett som det er.

- God effekt

Bakgrunnen for opptrappingen, som gjelder hele landet, var signaler fra politisk hold om at man ville prioritere opp arbeidet med trafikksikkerhet.

— En Sintef-undersøkelse viser også at fotobokser gir god effekt på bilføreres atferd. Både i området rundt boksene og på veistrekningene der de står. De fant også ut at fotobokser var den investeringen som ga mest igjen per krone i forhold til å redusere antall ulykker, sier han.

— Har du selv blitt tatt av en fotoboks?

— Nei, de har jeg god kontroll på, sier han.