Siden jenten var tolv år gammel, har hun bodd på en sykehuspost med skiftende personale og svært syke pasienter som skrives inn og ut. Årene har gått, men Hordaland fylkeskommune har likevel ikke greid å skaffe henne et behandlingstilbud.

Jenten har store psykiske atferdsforstyrrelser, og må ha folk rundt seg 24 timer i døgnet. Hun trenger et tett og strukturert opplegg. På den avdelingen hun er nå, må hun forholde seg til et utall voksne. Ingenting i det miljøet hun tilbringer tenårene i, kan minne om et hjem. Omgivelsene er nakne og sterile. Flere ganger har det vært inntaksstopp ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, fordi pasientene der er så krevende. I perioder er det bare psykotiske og suicidale som tas inn på posten, der det ikke er meningen at folk skal bli lengre enn 6-8 uker. – Krisen er reell

– Jeg kan ikke kommentere enkeltsaker. Men krisen i barne- og ungdomspsykiatrien er reell, og den har vært kjent lenge, sier konstituert avdelingsoverlege ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, Lise Schirmer. – Vi har for få stillinger, vi sliter med å få fagfolk og de barna som henvises hit blir stadig dårligere. Sykdommene deres er mer langvarig, og mer kompliserte. Mangelen på tilbud etter akuttbehandlingen, er en flaskehals. Det fører til at barn blir værende for lenge her. Noen blir værende over flere år. Det er usunt. Et akuttilbud dekker andre behov enn langtidsbehandling. På akuttavdelingen skal pasientene normalt ikke være lenger enn seks-åtte uker.

Mangler langtidspost
Hordaland mangler en psykiatrisk langtidspost for ungdom. Det er aldri opprettet noe bo- og behandlingstilbud for de aller sykeste ungdommene. I fylkets langtidsplan for psykiatrien er det tatt høyde for å gjøre det. Men før en psykiatrisk langtidspost for ungdom er på plass, må det bygges tilbud rundt hver enkelt pasient. Dette er et fylkeskommunalt ansvar. – Noen pasienter blir salderingsposter. Det er tragisk, sier Lise Schirmer. Blir dårligere

Hun legger ikke skjul på pasienter kan bli dårligere mens de venter på det tilbudet de skal ha. Langtidspasienter blokkerer dessuten andre barns muligheter til døgnobservasjon, utredning og krisehjelp. Iblant må hjelpetrengende finne seg i å vente i mange måneder. Det er uholdbart, medgir Schirmer.

– Psykiatriske lidelser som ikke blir behandlet blir ofte forverret. Barn utvikler seg så fort. Vi vil ikke at det skal gå for lang tid før de får hjelp. Da er det mye vanskeligere å rette opp skadene, sier konstituert avdelingsoverlege Lise Schirmer.

– Har dere sagt fra om dette, til politikere og helsebyråkrater? – Ja. Mange ganger, sier Lise Schirmer.