1. januar økte Bergen kommune prisene for hjemmehjelp med inntil 140 prosent. Overraskete brukere fikk beskjed først etterpå — dersom de i hele tatt fikk melding.

ELLEN EIDE

Uføre Frank Veland på Toppe i Åsane trodde knapt hva han så da regningen for to timers hjemmehjelp dumpet ned i postkassen. Tidligere hadde han betalt 46 kroner for hver time med hjelp. På nyåret kostet tjenesten 110 kroner timen — et prishopp på nesten 140 prosent. Uhørt, mener han.

Seksjonssjef Jan Petter Stoutland i byrådsavdeling for helse og bydeler forklarer økningen med budsjettsituasjonen:

— Vi må huske at Bergen lenge har hatt lave satser. Vi har nå lagt oss på nivå med dem vi sammenlikner oss med, blant annet Trondheim.

Han legger til at tjenestene kan prises inntil selvkost, det vil si timelønn for hjemmehjelperen pluss ti prosent. Stoutland påpeker at tjenestene er billigere enn dette. Men han vedgår at de har fått en del reaksjoner fra brukerne på økningene.

- Håpløst

Prishoppet så ut til å bli enda større rett etter bystyrets vedtak før jul. Dersom inntekten oversteg 227.000 kroner i året, skulle hjemmehjelpen koste 288 kroner timen. Internkontroll avslørte imidlertid at dette var for høyt, og prisen ble satt til 180 kroner timen.

Frank Veland hevder han ikke har fått noen informasjon om prisøkningen før regningen på allerede brukte tjenester kom i posten. Han reagerer sterkt både på selve prisøkningen og på at det skjer uten forhåndsvarsling.

Jan Petter Stoutland fremholder at det er sendt ut brev til brukerne. Et informasjonsbrev med de nye satsene er sendt alle bydelene. I et følgeskriv bes de om å kopiere og distribuere informasjonen til brukerne. Følgeskrivet, som er signert Stoutland selv, er imidlertid datert 6. februar i år - altså godt over en måned etter at de nye prisene ble innført.

Seksjonssjefen mener kommunen har informert godt nok, gjennom at budsjettbehandlingen var kjent og at prisøkningene ble annonsert i avisene. I tillegg kommer altså brevene i ettertid.

Frank Veland aksepterer langtfra denne argumentasjonen:

— Det er håpløst at minstepensjonister må abonnere på en kostbar avis for å få informasjon som angår deres privatøkonomi, mener han.

Ingen garanti

Det er heller ikke sikkert at alle brukerne har mottatt brevet om de nye satsene. Pleie- og omsorgssjef Kristine Dahl i Åsane bydel, hvor Frank Veland bor, kan ikke gå god for at informasjonen har nådd alle.

— Det skal være en rutine, men jeg kan ikke garantere for alle de 1200 brukerne, sier hun.

— Har eventuell informasjon gått ut før eller etter innføring av satsene?

— Mest sannsynlig etterpå. Den første kunngjøringen skjer gjennom media, fremholder hun.

Også i andre bydeler henvises til det samme avisannonsering i forkant og til brevet som forhåpentligvis er sendt ut sammen med regningen.

Kritikk fra Forbrukerrådet

Dette er for dårlig, mener Forbrukerrådet.

— Når det gjelder endring av avtaleforhold, heter det at man skal opplyse om det. Hvordan man gjør det, står det ingenting om i lovverket. Det blir et skjønnsspørsmål, sier presseansvarlig Martin Halsos i Forbrukerrådet.

Rådet mener den enkelte bruker bør forhåndsvarsles direkte i brev, og at det ikke er godt nok med avisannonsering eller å vise til budsjettbehandlingen.

Også RV reagerer på fremgangsmåten. I førstkommende møte i komiteen for helse og bydeler stiller partiet skriftlig spørsmål om hva kommunen har gjort, og om hvordan varslingen bør skje.

— Etter det vi forstår, er det gått ut informasjon sammen med regningene. Men brukerne betaler jo på etterskudd, og det kan da ikke være måten å gjøre det på, mener Stine Akre, gruppeleder for RV i bystyret.