JØRN-ARNE TOMASGARD KRISTINE HOLMELID

Det er store forskjeller fra skole til skole. Nå jobber kommunen med en tiltaksplan for å løse problemene.

ý Kjøp bøker til barna og les for dem fra de er små, er skolebyråd Hans-Carl Tveits råd til foreldre.

  • Ved 12 av 69 skoler havner mer enn 25 prosent av elevene i gruppen «flere feil enn kritisk grense». Det betyr at de ikke behersker et minimum av leseferdigheter og spesielle tiltak bør settes inn.
  • Ved 27 skoler havner mellom 15 og 25 prosent av elevene i bekymringsgruppen.
  • 30 skoler har under 15 prosent av elevene i bekymringsgruppen.

Resultatene fra bergensskolene samsvarer godt med nasjonale resultater som er kommet frem i forbindelse med annen statistikk og forskning på området.

— Må se på opplæringen

Selv om mange leser bekymringsfullt dårlig, finnes det også mange gode lesere blant bergensbarn. På over halvparten av skolene har mellom 40 og 60 prosent av elevene alt rett eller bare få feil på prøven.

— Det overrasker meg hvor store forskjellene er, sier pedagogisk konsulent Vidar Hansen ved byrådsavdeling for oppvekst i Bergen kommune.

— Noen feilkilder finnes i hvordan selve testsituasjonen blir utført, og i små klasser gir et fåtall elever veldig store utslag. Men det er noen skoler som virkelig må se på leseopplæringen sin, sier Hansen.

Det er han som har foretatt oppsummeringen av de obligatoriske leseprøvene i Bergen dette skoleåret.

- Begrenset verdi

Skolebyråd Hans-Carl Tveit (V) mener undersøkelsen som blir offentliggjort nå, har begrenset verdi.

— Fordi testen ble gjennomført på forskjellige måter. Lærerne brukte ulike måter å evaluere. Dette har ført til noen forskjeller som ikke stemmer med de nasjonale tallene. Vi kommer til å gjennomføre den på nytt neste skoleår, og da med faste retningslinjer, sier Tveit, selv om et eget veiledningshefte ga lærerne detaljert informasjon om hvordan prøven skulle gjennomføres.

— Er ikke leseferdigheten så dårlig som resultatene kan tyde på?

— Nei, jeg tror ikke det er så ille som prøvene kan gi inntrykk av, sier Tveit.

- Kjøp bøker til barna

Byrådsavdelingen er nå i sluttfasen med en tiltaksplan for å øke leseferdighetene blant bergensbarn. Planen tar utgangspunkt i tiltaksplanen fra Utdannings- og forskningsdepartementet «Gi rom for lesing!» fra april 2003. Planen er en strategi for å stimulere leselyst og leseferdighet. Den bergenske versjonen kommer opp i byråd i løpet av et par uker, og i bystyret i september, ifølge Tveit.

Skolebyråden sier at de kommer til å satse på databasert leseopplæring for alle skolene i Bergen. Mange skoler i byen driver leseopplæring på denne måten allerede. Metoden innebærer at man lærer å lese gjennom å skrive.

— Hva kan foreldre gjøre for at barna skal bli flinkere å lese?

— De kan kjøpe bøker til barna, og lese for dem. Det gjelder å stimulere leseinteressen selv om barna ikke kan lese selv, sier Tveit.

- Ikke funksjonelle lesere

Avdelingsdirektør Anne-Berit Kavli ved Læringssenteret sier at det i gruppen elever under «kritisk grense» befinner seg elever som ikke har leseferdigheter som gjør dem til funksjonelle lesere. Ordblindhet eller dysleksi kan være en grunn til lesevanskene.

— Vi må gi disse elevene tidlig oppfølging for å fange opp problemene og sette i verk tiltak. Venter man for lenge, forsvinner motivasjonen, mener Kavli.

Hun opplyser at de nasjonale erfaringene med leseprøvene offentliggjøres i dag.

Økt bruk av tilpasset opplæring er et av hovedelementene i den nye stortingsmeldingen «Kultur for læring». En av målsettingene med tilpasset opplæring er nettopp å bedre leseferdighetene. Testingen av leseferdigheter kommer i fremtiden til å inngå som en del av de nasjonale prøvene, som trolig innføres som konsekvens av stortingsmeldingen. Meldingen sier at norsk, som et basisfag, skal vektlegges i større grad enn før.