120 saksøker barnevernet

I vinter tok Gerd June Kjenner initiativ til et gruppesøksmål mot barnevernet. Responsen har vært enorm, og til nå har 120 personer meldt sin interesse. Alle hevder å ha blitt behandlet av barnevernet på en utilbørlig måte.

- Jeg er ikke overrasket over responsen, sier Kjenner som er talskvinne for saksøkerne på Vestlandet.

Saksøkerne kommer fra hele landet, men hovedvekten av dem fra Vestlandet.

Nekter å gi seg
Advokatfirmaet Flatebø, Mannsåker & Co i Bergen er hyret inn i saken.

- Telefonen har ikke stått stille, og det ser ut til at vi skal ha mer enn nok å gjøre fremover, sier advokat Knut Mannsåker.

Gerd June Kjenner har kjempet mot barnevernet i 19 år.

Minst 40 av foreldrene som nå går til søksmål har funksjonshemmede barn.

- Jeg er lei av å se på overtrampene og maktutøvelsen fra barnevernet. Jeg tror ingen kan forestille seg hvordan det er. Barnevernet har ikke kompetanse til å ha å gjøre med funksjonshemmede barn, sier Kjenner.

Støtte fra Familiestiftelsen
I går var det møte på Robin Hood-huset der flere av saksøkerne, advokater og representanter fra Familiestiftelsen var samlet for å diskutere strategien fremover.

Den nyopprettede Familiestiftelsen arbeider for barns rettigheter, og har nå sagt seg villig til å støtte gruppesøksmålet mot barnevernet.

Stiftelsen ønsker å fokusere på det prinsipielle ved barnevernssaker.

- Vi ser at det er mange prinsipp fra FNs barnekonvensjon som blir brutt i Noreg i dag. Det er altfor lett å ta barneomsorgen fra foreldrene, sier Arnstein Øyslebø, generalsekretær i Familiestiftelsen.

Et tillegg i tvistemålsloven gjør at det fra 1. januar 2008 blir mulig å gå til gruppesøksmål. Massesøksmålet mot barnevernet kan dermed bli Norges første etter denne bestemmelsen.

- Nå må vi sortere alle henvendelsene vi har fått og sikre oss tilgang til alle saksdokumentene. Utfordringen blir å finne en fellesnevner for alle sakene, sier advokat Øystein Flatebø.

Et av spørsmålene er om man kan saksøke staten direkte, eller om man må gå gjennom kommunene. Et alternativ er å dele saksøkerne opp i flere grupper.

Flatebø er overbevist om at klientene har en god sak.

- Jeg har i lengre tid reagert på barnevernet sine beslutninger og skjønnsmessige vurderinger. De er langt bak mål, mener Flatebø.