Jarle Mostrøm (66) kjøpte huset sitt på Renen på Nattland i 1992. Huset stod på en festetomt, og med på huskjøpet fikk han en kontrakt som sa hvor mye han skulle betale for å leie tomten. Den såkalte festeavgiften var i 1992 på 587 kroner i året.

Festeavgiften har ikke vært regulert så lenge han har bodd der, til tross for at kontrakten sier avgiften kan reguleres hvert femte år.

7. juni i år fikk Mostrøm en faktura fra bortfester. Fakturaen, som tidligere var på 587 kroner, var nå på 7000 kroner.

— Det er jo en hel pensjon, sier Jarle Mostrøm. Han er minstepensjonist.

Begrunnelsen som fulgte med fakturaen, var at avgiften ikke var regulert på lenge, samt at Stortinget hadde vedtatt en ny lov som regulerte festeavgiften.

Mostrøm er ikke den eneste som har fått en stor økning i leien. Det er cirka 70 bygslete tomter på Renen og Søre Renen, og alle som bor, der har fått eller vil få beskjed om en kraftig økning.

Kan bli rettssak

— Vi kjøpte huset i den tro at det var lite forskjell på en selveid og en bygslet tomt, sier Øystein Skagseth, som er med i velforeningen. Han kjøpte rekkehuset sitt for ett år siden for 1.150.000 kroner.

— Med denne avgiftsøkningen faller verdien på huset med 100.000 kroner, sier han.

Men verken han eller Mostrøm har tenkt å godta den voldsomme økningen.

— Det er stor stemning for rettssak. Nesten alle her gir uttrykk for at de ønsker å kjøre saken helt ut, sier Skagseth.

Mostrøm og Skagseth er kritiske til at økningen ikke ble varslet, og at fakturaene ble sendt ut like før ferien, og at betalingsfristen var kort. For noen var den bare seks dager.

— Spesielt den eldre garde lurte på hva de skulle gjøre. Noen stod på reisefot og lurte om de skulle betale før de reiste. Jeg synes fremgangsmåten var litt pressende, sier Skagseth.

Betalte 587 kroner

Mostrøm betalte for noen dager siden den festeavgiften han mener han skal betale til bortfester, 587 kroner. Verken han eller Skagseth tror noen av beboerne vil betale mer enn de har gjort tidligere. I hvert fall ikke med det første. De mener begge at bortfester ifølge kontrakten må vente til 2004 med å regulere avgiften. Men selv om bortfester går med på å vente til 2004 med å heve avgiften til 7000 kroner, vil begge protestere.

— Økningen i avgiften må settes av en nøytral instans, mener Skagseth.

— Det er ikke rimelig at alle som bor her skal betale 7000 kroner, enten de bor på 300 eller 600 kvadratmeter. Det burde vært differensiert, synes Mostrøm.

Skagseth fikk faktura fra bortfesterne på fredag. Fakturaen kom sammen med et brev som varslet at inkassoselskap ville bli koblet inn hvis ikke betalingsfristen ble overholdt, samt at avgiften ifølge loven kunne økt mye mer.

Dette siste er advokat og sekretær i Tomtefesterforeningen, Arild Ruus Simensen, sterkt uenig i, etter å ha hørt hva kontrakten mellom festere og bortfester sier. I kontrakten står det:

«Festeavgiften skal reguleres forholdsmessig under hensyn til endringer i rentenivået, det alminnelige prisnivå og endringer i eiendommens verdi som ikke skyldes festeren.»

— Gir dette bortfester lov til å regulere avgiften etter endringer i markedsprisen?

— Nei. Her må bortfester holde seg til lovens hovedregel, sier Ruus Simensen.

I kontrakten står det også at avgiften kan reguleres hvert femte år fra 1954. — Utleier hadde sjansen til å øke avgiftene i 1999. Det gjorde hun ikke. Gjør det at hun kan heve avgiften nå?

— Nei, hun må vente til neste reguleringstidspunkt, altså 2004, sier han.

Viser til advokat

Den ene bortfesteren ønsker ikke å kommentere økningen i festeavgiften. Alt hun vil si er:

— Vi har snakket med advokat, og han sier at vi har rett til dette.

Med «vi» mener hun seg selv og niesen. Sammen har de arvet cirka 75 tomter på Renen og Søre Renen

FIKK REGNING: Jarle Mostrøm (66) forstår at avgiften for å leie tomt øker, men reagerer på at den plutselig skal øke fra 587 kroner til 7000 kroner.
Foto: Ørjan Deisz