EIR STEGANE

De 11 som ble tatt, de fleste jenter, vil bli bøtelagt for det de har gjort. Forholdet havner på rullebladet. Et forfalsket bevis vil gi hardere straff enn et lånt bevis, men politiet har varslet at begge deler vil havne i politiets straffesaksregister. Dette kan få alvorlige følger for ungdommenes fremtid.

De er utelukket fra flere utdanninger, får ikke visum i mer enn tre måneder i flere land, og kan miste sjansen til å få en rekke jobber.

BT gjorde et tilfeldig søk i databasen finn.no på ledige jobber, og listen av arbeidsgivere som krever plettfri vandel er lengre og mer omfattende enn mange kanskje tror.

I annonser for alt fra rengjøringsmedarbeidere, via butikkmedarbeidere til teknikere ble de krevd at søkere måtte ha plettfri vandel.

— Vår erfaring er at arbeidsgiverne har mer fokus på sikkerhet. Stadig flere ønsker seg ansatte med plettfri vandel, og vi spør alle om dette i våre intervju, sier Terje Lundevoll, kvalitetsleder i rekrutteringsbyrået Kelly Services Norge.

Han understreker at de fleste bruker skjønn, og at uheldige episoder fra ungdomstiden kan bli akseptert hvis vedkommende er ærlig om det hele og viser anger.

— Men det er alltid en risiko. Noen vil absolutt ha folk med helt rent rulleblad. En del internasjonale bedrifter er for eksempel veldig nøye på det, sier Lundevoll.

- Lite lurt å lyve

Det er etter loven bare en del organisasjoner som kan kreve å se politiattest - blant annet politiet, fengselsvesenet, Forsvaret og domstolene. Men alle arbeidsgivere har lov å spørre om eventuell kriminell bakgrunn.

— Enhver arbeidsgiver kan kreve at de som blir ansatt skal være ustraffet. Dersom du lyver og sier at du ikke tidligere er straffet, og det siden kommer frem at du faktisk er det, kan det være grunn til oppsigelse, sier Håkon Skulstad, leder for seksjon for plan og utvikling i Justisdepartementet.

De 11 tenåringene som ble tatt natt til i går vil bli kalt inn til avhør så snart som mulig. Det er fremdeles usikkert hvor alvorlige overtredelsene er, og hvor hardt de vil bli straffet.

— Jeg kjenner ikke til disse sakene i Bergen, men det kan ligge alvorlig kriminalitet bak. Dersom det er snakk om aktiv forfalskning for å komme inn et sted, er dette dokumentforfalskning, og viser at vedkommende har en forbrytersk vilje, sier Skulstad.

I slike tilfeller tror han det vil være spesielt vanskelig for ungdommen å få visum til en del land. Det betyr at interessante studieplasser og jobber i utlandet kan være utelukket.

— Mange land er i dag mer kritiske enn tidligere på grunn av terrorproblematikken og en del innvandringsproblemer. I dette perspektivet er dokumentforfalskning selvfølgelig en svært negativ ting å ha på rullebladet. USA er kjent for å være spesielt streng, sier Skulstad.

Arbeidsgiverne vil vite mer

I likhet med Lundevoll merker Justisdepartementet at arbeidsgivere har et større fokus på sikkerhet enn tidligere.

— Det har vært et økende press både fra offentlige og private arbeidsgivere for å få innsyn i politiattester i det siste. I den forbindelse jobber Justisdepartementet med en ny registreringslov som kan åpne for et større innsyn i folks rulleblad, forklarer Skulstad.

Det som havner på de 11 aktuelle ungdommenes rulleblad vil etter to, fem eller ti år bli foreldet, alt etter hvor alvorlig forholdet er. Det betyr at det ikke lenger vil stå i en politiattest - men det vil fremdeles stå i straffesaksregisteret. På den måten har enkelte etater fremdeles innsyn i opplysningene, for eksempel Politihøgskolen og fengselsvesenet.

— Det går ikke an å si at en gitt arbeidsgiver eller utdanningsinstitusjon automatisk vil utelate en ungdom som har noe på rullebladet. Det vil i hvert tilfelle bli utøvd skjønn. Men har du forfalsket et id-kort, er det så alvorlig at da er det mange muligheter som lukker seg, sier Skulstad.