Karmsundet, Kvinnherad, Raunefjorden og strekningen fra Florø til Måløy er de farligste farvannene på kyststrekningen fra Haugesund til Stad.

Se alle grunnstøtinger langs norskekysten på interaktivt kart

Fedje trafikksentral, 12. januar 2007. På dataskjermene følger operatørene på stasjonen lasteskipet «Server».

De ser at skipet om få minutter vil havne rett i fjæresteinene. De kaller opp skipet og gjør dem oppmerksom på faren. Det nytter ikke.

Advarer skipene

«Server» var en av 107 båter som grunnstøtte langs norskekysten i 2007. I fjor var tallet 103, ifølge Sjøfartsdirektoratet.

Fra 1980-tallet har antallet slike hendelser falt mer eller mindre jevnt – helt til en bunn i 2004 med 65 tilfeller.

Siden den gang har tallet økt tilbake til nivået for over ti år siden. Det tilsvarer at to båter går på grunn – hver uke.

– Utviklingen har vært bekymringsfull, sier avdelingsdirektør Knut Kristiansen i Sjøfartsdirektoratet.

For operatørene ved trafikksentralen på Fedje er å avverge ulykker en del av jobben. Ved hjelp av skipenes GPS-sendere og radar, følger de stort og smått av fartøy. Kursen blir markert som en strek i skjermbildet.

– Det er flere episoder der vi har måttet gripe inn. Som skjæret der borte, sier Rune Flaten. Han nikker mot Mefjordbåen, et skjær rett under vannflaten. Sjøen står hvit rundt steinen.

– Når vi ser at de har kurs mot en mulig ulykke, kaller vi opp skipene for å advare dem, sier Flaten.

Han passer på sentralens område fra Sognesjøen i nord til Sture-terminalen i sør. Her skal blant annet 5-6000 båter i året anløpe Mongstad-området.

Leser kartene feil

Åtte av ti grunnstøtinger skyldes menneskelig svikt.

– Vi finner eksempler på navigatører som sovner ved roret, eller som er påvirket. De mest utbredte årsakene er likevel navigasjonsfeil eller feil bruk av kart. Forbausende mange fartøyer har ikke godt nok kartmateriell, sier Kristiansen.

Til tross for de store tallene, slipper som regel både mannskap og båter sånn noenlunde fra det. Ingen har omkommet i en grunnstøting siden 2004. Da var tallet på omkomne mennesker til gjengjeld hele 19. 18 av dem omkom da lasteskipet «Rocknes» kantret i Vatlestraumen.

Knut Kristiansen i Sjøfartsdirektoratet tror det er en sammenheng mellom lange arbeidsdager for navigatørene og ulyk-kesfrekvensen.

I en av syv grunnstøtinger har ansvarshavende navigatør sovnet. Dette er likevel en nedgang fra perioden 1998-2003.

Skjær og holmer

Norskekysten er krevende for skipsnavigatørene, med mange skjær og holmer i de mest trafikkerte skipsledene.

– Vi har ingen indikasjoner på at disse farvannene er for dårlig merket. Mangelfull merking er ingen utpreget uhellsårsak, sier Kristiansen. Sjøfartsdirektoratet ser ingen grunn til å gå ut med advarsler mot spesielt ulykkesbelastede farvann.

Kristiansen har ingen åpenlyse forklaringer på hvorfor Kvinnherad, Raunefjorden og Florø-Måløy er spesielt utsatt for grunnstøtinger.

– I Karmsundet kan det skyldes at det er mye lys å forholde seg til for skipsførerne. Det er en rekke fyr og fyrlykter der. Lys fra land kan kanskje virke forvirrende, sier Knut Kristiansen.

Båtene som passerer rundt Fedje, er blant dem som er heldige nok til at noen overvåker dem. Store områder langs kysten er ikke dekket av en trafikkstasjon. Det gjelder blant annet havneområdet rundt Bergen.

Leder for sentralen, Terje Alling, tror hans folk gjør sjøhverdagen sikrere.

– Det ligger som en ryggmargsrefleks å oppdage når en båt er ute av kurs. Da er det som regel mulig å forhindre at det blir en ulykke.

Odd Nerbø
Silje Katrine Robinson
SCANPIX