— Jeg brukte fryktelig mye energi på å henge med i studietiden, forteller Helene Olsen (28).

Til jul for to år siden var hun ferdigutdannet jurist og jobber nå i Nav Arbeidslivssenter Hordaland.

Olsen har brukt høreapparat siden hun var fire år gammel og var egentlig vant med et liv som tunghørt. Likevel valgte hun å tie om hørselsproblemet da hun begynte på jusstudiet i Bergen.

Høreapparatene kan ingen se, de er skjult bak det halvlange håret. På forelesninger og i gruppearbeid hang hun med så godt hun klarte, uten tekniske hjelpemidler.

Brøt isen

Vendepunktet kom i Slovenia, der Olsen var på utveksling på tampen av studiet. Der ga hun beskjed til universitetet om at hun trengte hørselshjelpemidler. Med seg i kofferten hadde hun sender, mottaker og mikrofon. Foreleserne ble orientert om eleven som trengte hørehjelp.

Så var det bare å bryte isen foran medstudentene.

— Jeg syntes det var fryktelig ubehagelig første gang jeg gikk frem til foreleseren med mikrofon og sender. Kvidde meg for blikkene fra de andre og hva de kom til å si. Det ble en aha-opplevelse. Knapt noen reagerte, og neste gang jeg gikk frem med utstyret, kjentes det som rutine, forteller hun.

- Vanskelig å akseptere

Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) anslår at 100.000 yrkesaktive hører så dårlig at de vil hatt nytte av hjelpemidler. Hvor mange som faktisk gjør noe med det, er vanskelig å fastslå. Danske studier antyder en til tre prosent.

— Hvorfor er det slik?

Spørsmålet går til Jan Erik Hagesæter, som er styremedlem i fylkeslaget til HLF.

— Hørselshemming kan være vanskelig å erkjenne og akseptere. Mange som skaffer seg høreapparat, klarer dessuten ikke tilpasningen og legger det bort, i stedet for å gå på igjen, sier Hagesæter og legger til:

— I forbundet er vi opptatt av å fremme åpenhet. Hvis folk er åpen om hørselstapet sitt, erfarer de aller fleste at det er positivt. Åpenheten starter prosesser som gjør at de kan få det bedre. Folk omkring dem prøver å tilpasse seg, og de kan få hjelpemidler som gjør det enklere å delta fullt ut i møter og ha telefonsamtaler.

I høst arrangerer fylkeslaget kurs for yrkesaktive med hørselsproblemer. Hagesæter håper det kan lokke flere til å ta hørselstapet på alvor.

Flere hindre

Å være åpen er ikke alltid nok. Det er erfaringen til psykolog Katharine Cecilia Peterson som tar doktorgrad på terapi for tunghørte.

— De som tar skrittet ut og ber om hjelp, erfarer dessverre altfor ofte at det er vanskelig å nå frem. Ventetid på utstyr og byråkratiske irrganger har gjort at mennesker vi har hjulpet til åpenhet, etterpå har falt ut av arbeidslivet, sier hun.

Samtidig tyder undersøkelser på at åpenhet reduserer risikoen for å ende som ufør.

Da Helene Olsen sto med ferdig mastergrad og skulle søke jobb, fikk hun et nytt dilemma. Var det lurt å opplyse allerede i søknaden at hun trenger hørselshjelp, eller skulle hun vente til hun eventuelt kom på intervju?

Hun prøvde ut begge strategiene.

— Hva fant du ut lønnet seg?

— Vanskelig å si, jeg så ingen klar tendens. Men jeg fikk jo jobb, og der er det godt lagt til rette for meg, sier hun med et smil og legger til:

— Alt kan ikke løses med tekniske hjelpemidler, men jeg erfarer at åpenheten gjør det enklere å finne løsninger også for sosiale settinger og andre situasjoner der det er vanskelig for meg som hører dårlig å få med meg alt.