Ville du latt treåringen din leke med en kvelerslange? Lille Jonahs kraftige kamerat er en svarthodet pyton på to meter og ti kilo. Den kan kveile seg rundt en voksen mann, stramme og ikke slippe taket. Men Jonah susser på krypet, som om pytonen var en pusekatt. Første gang han hilste på en stor kvelerslange, var han nyfødt. Pappa la slangen opp i barnevognen.

I titusenvis av norske hjem gjemmer det seg akkurat nå nemlig titusenvis av slanger, øgler, krokodiller, padder og giftige edderkopper. Hvert eneste av dem er ulovlig.

— Det finnes trolig mellom 100.000 og 120.000 ulovlige krypdyr i Norge. Alle som har krypdyr privat i dag, gjør noe ulovlig, hvis man ikke har en helt spesiell dispensasjon, for eksempel grunnet allergi, sier Jonahs pappa, Remi Andersen. Han er ansvarlig for tropisk avdeling på Akvariet i Bergen, men har ingen dyr privat.

remi på akvariet003.jpg

De siste årene har øgler, slanger og andre eksotiske dyr blitt mer og mer populære som familie— og hobbydyr. De avles nå også oftere enn før i fangenskap. Norge og Island er de eneste europeiske landene der dyrene er forbudt. Ulovlig oppdrett og massiv smugling gjør det likevel lett å få tak i dyr.

- Det var ikke jeg som smuglet dem

I en liten leilighet i Oslo holder småbarnsfaren «Thorvald» en okerfarget, litt stresset gekko i hånden. Den ankom dagen før, smuglet inn i bil fra en messe i Tyskland. Et titall nordmenn handlet på messen.

— Det var ikke jeg som smuglet dem. Det var noen som har mindre å tape. Den skal videre til noen andre.

Det verste er om dyrene skulle bli tatt og avlivet. I det lille, varme rommet er gardinene alltid trukket for. Naboene er lykkelig uvitende om at rommet skjuler 11 terrarier med ulovlige krypdyr. - Vi blir litt paranoide, sier eieren, som vil være anonym.

— I alle nabolandene våre selges slanger og øgler over disk. I Norge er det ulovlig, men alt nødvendig utstyr selges i butikkene. Antall ulovlige dyr i Norge er beregnet ut fra mengden av utstyr som selges. Det reelle antallet dyr er trolig enda høyere, siden det også bestilles masse utstyr via nettet, forklarer Remi Andersen.

— Vi vet at store mengder dyr smugles inn til Norge hvert år, bekrefter Øystein Størkersen, seniorrådgiver i Direktoratet for naturforvaltning.

Forbudet mot dyr har til i dag vært begrunnet med at noen arter er giftige, noen kan fortrenge de opprinnelige artene som finnes i den norske naturen, og mange av dem er bærere av farlige sykdommer.

— Det er dokumentert at dyrene har ført til oppblomstring av salmonella i mange land. I USA registreres flere hundre tusen ekstra tilfeller pr. år, i Nederland 30.000 ekstra tilfeller. Det er klart at det er en risiko for dette også i Norge, sier Størkersen.

Salmonella

— Salmonella kan være farlig for barn, eldre og andre med dårlig immunforsvar, og kan i verste fall føre til hjernehinnebetennelse. Samtidig er det kanskje barn som er mest interessert i å ha slike kjæledyr. Vi får daglige henvendelser om dette. Jeg pleier å fraråde at barn skal ha slike dyr.

Remi Andersen frykter ikke oppblomstring av salmonella i Norge.

— Med normal håndhygiene og spriting av hendene etter kontakt er dette ikke noe problem.

Nå går det likevel motat en rekke av dyrene blir lovlige for privat hold. I disse dager går Mattilsynet inn for å endre loven og tillate en del slanger, gekkoer og andre kryp i Norge. Disse dyrene regnes som ufarlige for mennesker. Landbruksdepartementet skal nå ta stilling til forslaget, som deretter må ut på høring.

— Om ett år er dette kanskje tillatt, og med tiden kan flere arter godt komme til å bli tillatt, tror Øystein Størkersen, som mener en av utfordringene vil bli å vite hvilke arter som er tillatt og hvilke som ikke er tillatt.

— Dagens totalforbud gjør det lett å kontrollere. Vi har nå foreslått å lage hefter med bilder som kan brukes under kontroller. Det finnes mange motstandere mot å tillate slike dyr, spesielt blant dyrevernorganisasjoner.

- Et år kan vi få inn åtti, et annet kanskje bare fire

Fire skumle krokodiller. En vakker, hvit og neongul albinoslange. Dette er bare noen av de 364 beslaglagte dyrene som har havnet hos Akvariet i Bergen i perioden fra 2003 og frem til nå. Halvparten av alle reptilene Akvariet har i dag, kommer fra beslag, de fleste gjort på Vestlandet. Hvor mange dyr de får, varierer fra år til år.

— Et år kan vi få inn åtti, et annet kanskje bare fire. Hadde vi tatt vare på alle kongepytonslangene vi har fått inn det siste tiåret, hadde vi sikkert hatt to hundre. Politiet gjør razziaer for helt andre ting, gjerne hos kriminelle, og så finner de plutselig en slange i et bur. Det kan gi status med slike dyr i de miljøene, mener Andersen.

— Mellom 500 og 1000 ulovlige dyr, gjennomsnittlig, beslaglegges årlig av politi, tollvesen, mattilsyn og direktorat. Det er bare toppen av isfjellet, mener Størkersen. De fleste beslagene gjøres i razziaer, hos kriminelle – og etter tips om naboer og "vanlige folk" som holder dyrene skjult.

Andersen forteller om naboer som tipser politiet anonymt om ulovlige dyr.

— Eieren av en boa constrictor la ut bilder av slangen sin på Facebook. Naboen i blokken så det, og anmeldte henne. Det var et trist beslag å være med på, sier Remi Andersen. - Vi prøver å ta til oss så mange dyr vi kan. Men vi må også vurdere utstillingsverdien.

remi, akvariet006.jpg

Kjørte moped med øgle i lommen

En gang tilbød politiet ham en øgle som de hadde funnet på en beruset mopedist – han hadde kjørt rundt med øglen i jakkelommen. Den lille øglen bor nå på Akvariet.

I morgen skal slangene spise. På bakrommet på Akvariet ligger frosne rotter til opptining, som om det skulle være porsjonspakninger med laksefilet. — Svensker, humrer Remi Andersen; de døde rottene er importert fra Sverige. Det er for øvrig ulovlig i Norge å fôre dyrene med levende mat.

— Det finnes folk som lar dyrene være uten vann og mat i månedsvis, til de er radmagre og i dårlig forfatning. Det er totalt uakseptabelt. Har du en diger slange som ikke har spist på et halvt år, er det selvsagt større sjanse for at den vil prøve seg på å spise eieren. Det er jo ville dyr, selv om de holdes i fangenskap, presiserer Andersen.

«Thorvald» gjør mye for å behandle dyrene sine så godt han kan. Han er biolog og har holdt på med ulovlige dyr siden han var 18. Hjemme i leiligheten dyrker han bananfluer som reptilmat, i et skap fra IKEA. Det kravler og kryper både her og der i det lille, varme rommet. De velpleide terrariene har kostet ham mellom 50.000 og 60.000 kroner. Sammen med konen reiser han verden rundt for å oppsøke dyrene i deres naturlige omgivelser.

I stuen pludrer en fire måneder gammel baby.

— Innen han er stor nok til å begynne å snakke om dyrene i barnehagen, håper jeg at de er lovlige. Det blir litt som å drikke en øl i parken. Du plager ingen.

- Bortsett fra at disse er ulovlige?

— Ja, og det er synd. Jeg har ikke lyst til å være kriminell, og har ikke noe imot et strengt regelverk. Men det må være fornuftsbasert. Fordi om én stor slange er farlig, trenger man ikke forby små frosker, sier Thorvald.

- Hvis det er ulovlig å ha dyr, skal ikke folk ha dyr

— Den er ikke sleip. Den er helt tørr, god og varm, sier Remi Andersen, han går og bærer på en doven slange. I oktober gir dyrepasseren på Akvariet ut boken «Herptiler», sammen med fotograf Thor Håkonsen. «Herptiler» er en samlebetegnelse for reptiler og amfibier. Boken skal være "et godt utgangspunkt for å velge det herptilet som passer best", står det i forordet. Andersen synes ikke det er å oppfordre til ulovligheter.

remi på akvariet035.jpg

— Hvis det er ulovlig å ha dyr, skal ikke folk ha dyr. Men folk kjøper seg dyr uansett. Hvis folk likevel bestemmer seg for å bryte loven, får de tak i dem. Min bok gir dem en mulighet til å gi dyrene en fair sjanse, sier han. Han mener vi vet for lite om hvordan dyrene har det. Få veterinærer har kompetanse til å behandle dem.

— En legalisering vil gjøre at flere tør å gå til veterinæren med dyrene, om de blir syke. I dag vegrer mange seg for dette, det finnes folk som er blitt tystet på av veterinærer, forteller Andersen.

Herptiler er dyrsom gir de fleste andre grøsninger og kaldsvette. Pappa dyrepasser synes det er herlig at sønnen lærer «å bli kjent med dyr».

— Han tar på slangene, og fikk være med den dagen krokodillene ble klekket ut av egget, sier Remi Andersen. Han vil ikke kalle noen av dyrene som nå kan bli lovlige, for farlige.

— Men skaffer du deg en ung slange, er det viktig å bli kjent med den. Hvis ikke kan den bli nervøs og finne på å bite deg. En trygg slange vil sjelden bite. Jeg tror ikke det vil bli mange nye folk som har slike dyr. Det vil bli enklere. De som har denne interessen, vil ha den uansett.

Dyrene er lunefulle, med gode og dårlige dager. Du vet aldri helt hvor du har dem. De er smidige, vakre, fantastiske dyr. En kan ha like mye glede av en reptil som av en hund eller en katt. Du koser kanskje ikke like mye med dem, de er mer som et fint møbel; du ser på dem og nyter det du ser. Det er bedre å se på et slikt dyr enn å se på TV.

Jonahs lille, myke guttehånd tar fortrolig tak i slangens hale. Så tasser de av gårde - Jonah, pappa og slangen.

20120911DEG0219.jpg
20120911DEG0197.jpg
20120911DEG0053.jpg
20120911DEG0122.jpg