TRUDE HAUG

Det er vel ikke alle tobakksbutikker som kan skilte med at dikteren Hemingway sto ved disken i 1940. Men det gjorde han altså, og det har Tobakks-Sørensen — eller Sørensen tobakk som det offisielt heter - skiltet med i alle år.

Hvilke berømtheter som kommer innom butikken i dag, vil ikke Hilde Jenny Sørensen fortelle, men vi skjønner at det kunne vært noe å skrive hjem om. Og dersom de har jakkekragen godt opp over ørene, får de være i fred. Hun plager ingen, den tidligere franskoversetteren hos W. Giertsen - med juss som spesialfelt.

Sammen med søsteren Frid tok hun for to år siden over forretningen da onkelen Roald døde. Frid holder til på engroslageret i Asker, og har tatt spranget fra helsevesenet til den sterkt pressete tobakksbransjen. Far Fridtjof, som i dag er 86 år, trakk seg tilbake for flere år siden, men følger fortsatt godt med. - Han ringer hver dag og følger med på en positiv måte, sier Hilde Jenny.

Det var kanskje ikke så rart at de vågde spranget, de to som har fått stå bak disken på hver sin krakk og følge med fra de var små.

- Må gjøre noe

I butikken overværer vi at kaféstolene kommer, og kaffemaskinen er under montering. Det er nye tider. Tobakks-Sørensen på Torgallmenningen gjør seg klar for nye hundre år med tobakk, men sper på med produkter som passer til tobakken. Nå kan kundene ta en kopp kaffe latte til sigaren eller den nystappete pipen. Utenfor, vel å merke, ved vinduet som ikke lenger har lov til å vise varespekteret. Snus derimot, går bra. Og de synes å ane en viss bevegelse når det gjelder piperøyking.

— Det er tøffe tider, vi må gjøre noe, sier Hilde Jenny, og vil ikke si hva hun synes om Høybråten.

Og stolen som står inne i lokalet, den som kundene kunne sette seg ned på og røyke og samtidig slå av en prat, er nå bare noe en setter seg ned på. Hyggelig, og sosialt, selvfølgelig, slik forretningen er kjent for å være, imøtekommende og demokratisk. Men ikke et sted å nyte tobakk, som i gamle dager.

Befriende med Frisco

Hundreåringen har gitt ut bok om seg selv også, «Vitaminer for sinnet». Her beskriver forfatteren Norvall Skreien hvordan tjue år gamle Sigurd Martin Sørensen måtte be sin mor Martha om å gå til borgermesteren og skaffe kjøpmannsbrev da han ville kjøpe seg et ledig forretningslokale i Strandgaten og begynne med tobakkshandel. Tjue år gammel var han ett år for ung. Og gjennom mor Martha kom M-en inn i firmanavnet M. Sørensen.

— I forrige uke fikk min far et kort fra en dame som hadde lest boken og kalte den befriende. Postkortet hadde bilde av et gammelt sigarettmerke, Frisco, tror jeg det var, og det gledet min far veldig, sier Hilde Jenny om faren sin, Fridtjof Sørensen, som sammen med sin bror Roald og søsteren Anna drev M. Sørensen frem til å bli en av de mest særpregete spesialbutikkene i Norge. Med renommé utenlands. M. Sorensen of Norway. En institusjon i seg selv.

Dropper lille Norge

Nå står ikke-røykeren Hilde Jenny bak disken, omgitt av eikehyller breddfulle av pipetobakk, sigarer, snus og sigaretter. Inkludert Sørensens egen pipetobakk, Sørensen Gold og Sørensen mixture. De ligger i hyllen sammen med utlendinger som Rum Royal, Early Morning Pipe, Caledonian, Nightcap og Holger Danske. Men det er ikke så mange slag som før, forteller hun. - Det spesielle forsvinner, sier Hilde Jenny.

Merkingen og kravet om at innholdet skal oppgis på pakken og trykkes på selve sigarettesken, gjør at mange utenlandske produsenter rett og slett hopper over lille Norge. Derfor har de mistet de franske Gaulois-sigarettene, den populære amerikanske snusen, og sigarilloen Moore, blant mange andre merker. - Et tap for en spesialbutikk, sier Hilde Jenny.

Men interiøret skal de beholde, hun og Frid. Disken også, alt sammen fra 1928, da forretningen ble etablert i Torgallmenningen 8.

— Det er også mange unge som er opptatt av at vi ikke forandrer så mye. Selv kan hun huske forretningen i nabolokalet hvor Bella Donna nå holder til. - Jeg kan kjenne lukten fra kaffen og høre lyden av maskinene ennå. Innerst inne i butikken var det brød, smør og ost.

Tar to i dag

— Jeg tar to i dag, sier kunden som stiger inn fra sjokolade og kioskavdelingen som utgjør brohodet inn mot kjøpesenteret Galleriet. Bak disken plukker ekspeditør Eli Dahle straks frem to Mannesigarer. - De er til mannen min, skjønner du, sier damen. - Han røyker to sigarer om dagen. Hun stapper sigarene ned i vesken. Dagens oppdrag er utført.

Utenfor runder hun tegningen av Fridtjof Sørensen som avistegner Leif Raa laget for Bergens Tidende. Fridtjof Sørensens portrett i et pipehode. En gang ble denne tegningen sendt fra utlandet til Norge uten annen adresse en tegningen. Og det kom frem til M. Sørensen i Bergen. Og til mannen som en gang kom fra London som ung forretningsmann med flere dusin selvdreide piper i bagasjen.

— Der er ikke vi, sier Hilde Jenny om seg og søsteren. - Vi blir aldri slik som vår far. Ingen av oss har dreid piper. Men de akter å drive forretningen videre på sin måte, i respekt for den lange tradisjonen de har tatt over. Og så er det en liten underskog med døtre. Fire stykker. Kanskje noen av dem vil overta en gang, selv om de ikke har stått på krakk.