HILDE KRISTIN STRAND

— Jeg skal vie brudeparet, sier Simon Klakegg spent.

Klokken er 11.50 lørdag, og det er bare ti minutter til brudeparet er ventet med hest og vogn inn på skoleplassen og til det lille prestekontoret som er bygd opp i et hjørne.

— For Guds åsyn og i disse vitners nærvær..., øver Simon. Vielsesteksten er limt inn i en gammel bibel, og både kappe og krage er på plass. Noen gutter som vil prøvesitte brudeparets stoler blir bestemt jaget vekk.

Rundt Simon prest er det et yrende liv. Hele skoleplassen på Ulsmåg skole er flyttet hundre år tilbake i tid. Det bakes flatbrød og hogges ved. Lam og høner har fått plass i ene enden av plassen og får mat fra ivrige barnehender. Smeden er i full sving, og en liten time tidligere ble det norske flagget med sildesalaten i firt, og det norske flagget heist. Seremonien var nøye overvåket av stramme uniformerte marineoffiserer.

- Klar for is og brus

Så kommer brudefølget. Kontaktlærer Willy Hatlebrekke spiller torader, og 1. klasse nynner en brudemarsj mens det veldig unge paret finner plassene sine. Noen minutter etterpå er de formelt gift, i hvert fall nesten, og kan stikke av fra all oppmerksomheten.

— De er naboer, og for hundre år siden var det gjerne slik at man giftet seg med naboen, forteller den stolte mor og svigermor Karina Hestad Skeie.

— De synes dette er litt halvpinlig, og er nok veldig klar for is og brus nå, ler hun.

100-årsjubileet har vært Ulsmåg skoles store fellesprosjekt i år. Alle klassene har jobbet med hvert sitt felt hele uken, og lørdag gikk skolens vårdag av stabelen. Da fikk alle som hadde lyst lov til å komme og se det de hadde fått til.

— Mange foreldre og besteforeldre har møtt frem i tidsriktige klær. De har de ikke fått beskjed om, så det synes vi er veldig morsomt. I kafeen som foreldrene driver får man ikke kjøpt ostekaker og gulrotkake som vi er vant til i dag, men skillingsboller og andre bakverk som var vanlig for hundre år siden, forteller kontaktlærer og prosjektansvarlig Gry Kjersti Vreim.

— Vi har fått hjelp fra mange, fra marinen har vi fått autentiske uniformer, vi har fått posteffekter, og Hordamuseet har lånt oss masse, forteller hun.

Har lært å bøte garn

7. klasse har lært om sagbruk og garnbøting. To gutter er i full sving med sagen, mens både gutter og jenter bøter garn på skift. De lærte de sist mandag, men den gamle kunsten sitter bra i fingrene til de unge bøterne.

— Det er ikke vanskelig nå, sier Endre Olsen Stavang.

— Vi fletter på en måte, tar nålen inni hver løkke, sier han og viser oss.

«Nu bærer det løs», står det på en av plakatene med autentiske sitater som henger i klasseromsvinduene. Og vårdagen ble avsluttet med at 7.klasses varmluftsballonger i blått og gult steg til værs og slik sa «ha det» til svenskene.

KJØNNSROLLEMØNSTERET: Kvinnene vasket mens mennene så på. Slik var det i 1905, og slik var det da Ulsmåg skole markerte unionsoppløsningen. Denne unge damen ser ut til å beherske vaskebrett.<br/>Foto: ODDLEIV APNESETH
BØTER ETTER TUR: Ingrid Handegard, Ida Marie Weltzien, Endre Olsen Stavang og Bjarne Samuelsen bøter garn etter tur. Det lærte de mandag. Alle elevene fra 1.-7.klasse hadde funnet tidsriktige klær til vårdagen.
LITT FLAUE: Berner Olav Skeie og Kristina Kvåle ble mann og kone iført jonsokbryllupsutstyr fra Hardanger. De unge paret ble spilt og sunget frem til presten, og var godt fornøyde med å kunne stikke av og få på seg andre klær etter vielsen. Far Olav Kvåle hjelper bruden iført finstasen ut av vognen.<p/>