— Jeg tror folk liker sånne uviktigheter som hva pinnedyret tenker, sier Dagfinn Lyngbø.

Vi er bak scenen på Rick's. Han har nettopp gjort to forestillinger med bare en drøy halvtimes mellomrom, og er utladet og matt i blikket.

Vi filosoferer over årsaken til suksessen hans.

— Jeg så ikke for meg at det skulle bli sånn, sier han, og minnes den gangen i 1996, da han som halvstudert gartner sa opp jobben i Media Bergen for å prøve lykken som stand up'er.

Han ble ikke rik av det. Ikke da.

Privilegert

Nå kan han gjøre show hvor som helst i kongeriket, vel vitende om at omtrent samtlige i salen har sett ham før. Det er derfor de kommer.

Suksessen er bygd opp over tid, men masse turnering fra den ytterste nøgne ø til samtlige dalstroka innafor.

Han føler seg privilegert.

— Jeg takker høyere makter for at jeg kan drive med det jeg har lyst til, og at jeg også tjener penger på det.

A-kjendisstatusen er en del av at det har blitt sånn. Absurd.

— Jeg klarer ikke å se meg selv som det, ikke nå heller. Å bli intervjuet av Christian Borch på LørdDagsrevyen - sprøtt. Du er ikke større enn armene rekker, ikke sant? Men det er jo mange som tar litt av ...

Gjennombruddet

Karrieremessig var det i 1999 han selv tok av, med gjennombruddshowet «En krysning flykter fra sin mor». Publikum og presse var i fyr og flamme.

Ikke Dagfinn Lyngbø.

— Jeg slo gjennom i den perioden jeg har hatt det verst - deppa og sånn. Tross all medieoppmerksomhet og kjempegode kritikker, klarte jeg ikke å se at det var meg. Jeg tror det hjalp meg til å se ting i perspektiv.

Nå kan han velge og vrake i tilbud. Han har sagt nei til mer tv, og han har sagt nei til teaterforestillinger. De neste par årene prioriterer han sitt eget show. «Ka e vitsen?».

— Hva er egentlig vitsen?

— Tja ... (sukk) - det er et bra spørsmål, som kan spørres om alt mulig. Det spiller egentlig på en slags angst - hva er vitsen med å være redd? Og så er det jo hva er vitsen med å leve. Dette showet var egentlig mye mer dystert i begynnelsen - det begynte med ka e' vitsen med å leve. Så endte det opp med pinnedyr ... kanskje det er vitsen?