Professor Per Lægreid ved Universitetet i Bergen (UiB) har forsket på hvordan norske myndigheter har taklet en rekke nasjonale og lokale kriser.

Konklusjonen så langt er nedslående.

- Vi har ikke løst de grunnleggende problemene, heller ikke etter 22. juli. Kriseberedskapen i Norge er ikke særlig bedre enn før, sier Lægreid.

ADVARER: Professor Per Lægreid.

Kunne stoppet terrorenDet er nå snart to år siden 22. juli-kommisjonen felte en knusende dom over norske myndigheter.

I rapporten fastslo kommisjonen at angrepet på regjeringskvartalet kunne vært forhindret dersom regjeringen hadde klart å gjennomføre sikringstiltakene den selv hadde vedtatt.

- Myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet, skrev kommisjonen videre.

En viktig årsak til svikten under terrorangrepet var at statsforvaltningen hadde for svak evne til å gjennomføre beslutninger, erkjenne risiko og ta lærdom av tidligere hendelser.

Dette er fortsatt problematisk, mener UiB-professoren, som understreker at landets kriseberedskap er et politisk ansvar.

Byråkratiet bryter sammen

Han mener politikerne for lengst burde ha samlet ansvaret for beredskapen i ett departement.

- Under kriser må ting håndteres på tvers av departementsgrenser og forvaltningsnivå, og da får vi sammenbrudd, sier professoren.

I dag har hvert enkelt departement konstitusjonelt ansvar for kriser på sitt område, mens stadig flere instanser har fått i oppgave å samordne.

Blant etatene som skal samordne beredskapen i staten, finnes blant annet Statsministerens kontor, Justisdepartementet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og flere andre.

- Vi har fått mer av det samme, sier Lægreid.

Willoch advarer

Professoren får støtte fra tidligere statsminister Kåre Willoch (H). Nå begynner det å haste, mener Willoch.

- Trusselbildet ser ut å bli stadig mer alvorlig. Jeg fastholder absolutt forslaget om at all sivil beredskap samles i ett departement, sier den tidligere statsministeren.

Han advarer mot at dagens organisering fortsatt er for splittet og svak.

- Jeg er meget betenkt over løsninger som innebærer at flere ulike institusjoner skal dele ansvaret. Det har veldig lett for å føre til dobbeltarbeid og til at mellomliggende områder blir forsømt, sier Willoch, som understreker alvoret i 22. juli-terroren.

- En sprøyte gal enkeltperson kunne utmanøvrere hele det norske sikkerhetsapparatet. Det viser en helt utrolig mangel på beredskap, legger han til.

Justisdepartementet sier til BT at det ikke ligger noen planer om å samle alt beredskapsansvaret i ett departement.

Vil ikke svare

Statssekretær Himanshu Gulati (Frp) mener regjeringen har gjort flere tiltak for å styrke beredskapen og nevner pansrede kjøretøy, flere fellesøvelser mellom politi og forsvar og styrking av grunnbemanningen i politiet. Likevel vil ikke han svare på om Norge er blitt tryggere etter 22. juli.

- Det er gjort mye for å forbedre beredskapen. Men det er fortsatt mye som gjenstår.

- Er vi bedre rustet mot terrorangrep i dag enn for tre år siden?

- Det blir veldig hypotetisk å svare på. Det er imidlertid gjort mye for både å forebygge hendelser og å styrke beredskapen.

- Men er vi tryggere i dag?

- Det er gjort mye for å forbedre beredskapen og gjøres oss bedre rustet til å takle hendelser. Man kan imidlertid aldri være hundre prosent garantert.