- Du var kreativ leder i designfirmaet Gosu og ledet operasjonene fra Dubai. Hvorfor reiste du tilbake til Bergen og grunnla Myreze?

- Jeg gikk på en smell høsten 2013. Helt fra jeg var fjorten år, har jeg gitt alt. Da jeg reiste til Dubai i 2011, solgte jeg alt jeg eide og gikk inn med full tyngde for å posisjonere oss i Midtøsten. Det var kombinasjonen av å jobbe døgnet rundt i et land der jeg manglet kontaktnettverk, samt å pendle mellom Dubai, Norge og Los Angeles, som drev meg utfor stupet.

- Hvordan reiste du deg igjen?

- Jeg traff kjæresten min Anja Fagerli, som også hadde gått på en smell. Dar vi kom til Norge ba hun meg bli med på en campingtur i halvannen måned til Nord-Norge. Jeg sluttet med all elektronisk kommunikasjon på dagen og ble med henne. Hun måtte riktignok dra meg med ganske motvillig, for jeg har alltid vært et luksusdyr. Jeg har bodd på de største yachtene og de mest luksuriøse suitene du kan tenke deg. Campingopplevelsen bare restartet alt. Den halvannen måneden med friheten i naturen, fikk meg på rett kjøl igjen.

- Hvorfor startet du opp Myreze når du først hadde funnet friheten?

- Jeg fikk sinnssykt mange muligheter som ung. Mens vennene mine tok bussen hjem etter skolen på ungdomsskolen, reiste jeg til Flesland for å rekke møter i Oslo. Allerede som sekstenåring jobbet jeg som produsent i TV 2. Siden den gang har jeg vært i førersetet og fartet verden rundt. Da jeg startet Myreze var det for selv å finne talenter og la dem få utvikle seg. Jeg har nedgradert meg selv til vaktmester her, og skal absolutt ikke gjøre alt lenger.

- Følte du kallet etter hjemstedet, eller var det andre grunner til at du flyttet tilbake til Bergen?

- Jeg ville egentlig ikke tilbake til Bergen. Da jeg flyttet fra byen som 22-åring var det delvis fordi jeg ikke følte byen egnet seg for en gründer. Nå vet jeg at Myreze ikke kunne startet opp noe annet sted. Byen har tatt imot oss på en fantastisk måte, selv om vi startet Myreze uten å ha verken plan eller kapital. Jeg satset det jeg hadde av midler og tok ikke ut lønn det første året. Vi har ennå ikke hatt investorer med på bedriften, men opplevd at lokale konkurrenter er utrolig støttende.

- Hvordan finner du de kreative hodene som jobber for deg?

- Jeg er godt posisjonert i nerdeverdenen. De som har grafisk design og 3D-animasjon som hobby vet godt hvem vi er. Det har hendt at folk har tatt kontakt med meg på gaten og spurt om jobb, men som regel skjer det over sosiale medier. Jeg har aldri skrevet jobbannonser. Da vi startet Myreze i januar 2014 visste vi ikke helt hva selskapet skulle bli, men vi var aktive på sosiale medier. Det tok noen uker, og så var vi plutselig åtte. Én måned senere var vi 14.

- Hva slags karaktertrekk ser du etter i en god ansatt?

- Jeg finner de med initiativ og som brenner for noe. Det er viktigere at folk har en gnist, enn at de har verdens beste CV. Folk bør tørre å tenke annerledes når de rekrutterer. Jeg har jobbet med mange flinke firmaer der tendensen er at man er altfor A4 og kjedelig.

- Det sies at kreative mennesker er vanskeligere å lede. Er det vanskelig å lede både deg selv og de ansatte?

- En stor fordel er at de som vil jobbe for meg i utgangspunktet har stor respekt for det jeg kan. Jeg er ikke en typisk sjef som er opptatt av titler og den type ting. Jeg liker å se på meg selv som en inspirator for de andre og som kan bidra med den innsikten jeg besitter i softwaren og arbeidsprosessene vi benytter. Det å piske andre vil aldri passe meg. Jeg har derfor ansatt en daglig leder som tar det ansvaret. Han er 23 år og styrer butikken. Jeg liker utradisjonelle valg.

- Du startet på gutterommet og endte opp med å lage film med de største i bransjen. Hva skiller deg fra andre?

- Norsklæreren sa at jeg aldri kom til å bli noe, fordi jeg sov i timene. Det var fordi jeg hadde jobbet hele natten. Jeg vet jeg er flink, og er ikke redd for å si det. Blir du kjent med meg, vil du likevel se at jeg er snill og følsom. Jeg mener at unge mennesker må være flinkere til å sette seg mål tidlig, følge drømmene og tørre å satse på det ukjente. Man må ha guts til å gå inn på TV 2, si at man er flink og be om en jobb. Du må aldri sitte hjemme og vente på noe.