— Jeg tror det her kan dreie seg om kommunikasjon om terrorplaner som har nådd et kritisk nivå, sier Helge Lurås, leder og grunnlegger av SISA (Senter for internasjonal og strategisk analyse).

Med det mener han at det kan ha blitt registrert så mange personer i en kommunikasjon at PST og E-tjenesten måtte ta det alvorlig.

- Jeg tenker også at de må vite og ha sjekket at dette er kommunikasjon i et miljø som er kapabelt til å gjennomføre terror, sier han.

Etter det BT erfarer, var det Felles kontraterrorsenter (FKTS) som avdekket terrortrusselen mot Norge.

Senteret ble satt i drift i februar i år, og betjenes av ansatte fra Forsvarets etterretningstjeneste (E-tjenesten) og PST, som jobber sammen med analysearbeid.

Onsdag kveld ble landets politidistrikter, den politiske ledelsen og Forsvaret varslet om terrortrusselen.

BT har ikke lyktes å få noen kommentar fra PST om arbeidet som førte til terroralarmen torsdag.

- Ikke sikkert de vet

Lurås tror PST er «relativt oppriktige» når de sier de ikke vet når og hvor det angivelige angrepet er planlagt.

- Det er ikke sikkert de vet så mye mer enn de har gått ut med. De vil selvfølgelig vite mer om kilden eller kildene til informasjonen. Men de vet ikke nødvendigvis noe mer konkret.

Også forsvarssjefens pressetalsmann er ordknapp.

- På generelt grunnlag samarbeider Etterretningstjenesten tett og godt med PST, særlig gjennom Felles kontraterrorsenter. De har hatt et godt samarbeid lenge, også i denne saken, sier pressetalsmann Eystein Kvarving for Forsvarssjefen.

Kan komme fra USA

Lurås tror det kan ha kommet informasjon via samarbeidende etterretningstjenester, og da helst fra amerikanerne.

- Norge selv heller ikke blinde i et land som Syria. Både PST og E-tjenesten har elektronisk overvåkingskapasitet, E-tjenesten har det også i utlandet. I tillegg har de informanter i ulike miljøer. Norge er aktive med å innhente etterretning i Syria, så det kan godt være egengenerert, norsk etterretning som ligger bak, sier Lurås.

Det er heller ikke utenkelig at tyrkisk etterretning har bidratt.

- USA videreformidler etterretning til norske tjenester i betydelig grad. USA kan også få etterretninger fra lokal etterretning, for eksempel i Syria, og viderebringe det til Norge som tredjepartsinformasjon.

Fremmedkrigere i fokus

PST-sjef Benedicte Bjørnland skrev følgende på PSTs nettsider 5. juni i år:

«I første halvår av 2014 har Felles kontraterrorsenter gjennomført analyser av trusselen fra norske fremmedkrigere i Syria.»

Ifølge Forsvarets nettsider konsentrerte senteret seg i første halvår nettopp om å analysere trusselen som Syria-farerne kan representere.

2. juni var FKTS ferdige med en rapport om norske fremmedkrigere i Syria.

- Konflikten i Syria skiller seg ut ved at andelen vestlige fremmedkrigere er svært høy. Det finnes bekreftet informasjon om at omtrent 50 personer fra Norge har reist siden konflikten blusset opp. Rundt halvparten av disse har returnert, står det i rapporten.

Målt i andel av befolkningen er dette høyt sammenlignet med andre vestlige land, slår de fast.

—  FKTS vurderer at de mange norske fremmedkrigerne skjerper terrortrusselen mot Norge og norske interesser ved at de kan få økt intensjon og kapasitet til å utøve terror gjennom sitt opphold i Syria, skriver de.