— Moderne barn har aktive foreldre, som ønsker å legge til rette for barnas liv. Alle studier viser at det ikke er barn med støttende foreldre det går dårlig med, sier sosiologiprofessor Ivar Frønes ved Universitetet i Oslo.

- Vokter barn som Ming-vaser

Søndag skrev politisk redaktør i BT, Sjur Holsen, om den selvpåførte tidsklemmen til småbarnsforeldre, og om hysterisk oppfølging og overorganisering av barnas fritid.

— Både voksne og barn ville fått det bedre hvis vi sluttet å vokte dem som Ming-vaser. Hvis vi behandler de små som myndige mennesker, øker sjansene for at de en dag kanskje blir det, skrev Holsen i Dumskapens kappløp.

Voksne tjenere

Kommentaren har skapt debatt og engasjement blant BT-leserne. Holsen fikk støtte blant annet fra barnepsykolog og forfatter Elisabeth Gerhardsen.

— Vi viser barna at å være voksen er å være en slags tjener. Konsekvensen er utslitte foreldre og barn som ikke lærer å takle ting selv. De får heller ikke den selvtilliten de kunne fått ved å mestre litt flere ting selv, sa hun.

— Vi ser en tendens til at alle barn blir oppdratt som om de var enebarn.

— Familien et barneprosjekt

Professor Ivar Frønes, derimot, påpeker at norske foreldre er opptatt av barnas utvikling, og at de legger vekt på å oppdra barna til selvstendighet.

— Det er derfor de frakter dem til aktiviteter og følger dem opp, sier Frønes.

Samtidig har familien forandret seg i løpet av noen generasjoner. Dagens foreldre er ofte høyt utdannet, og mødrene er eldre når de får barn. Og bakom synger kunnskapssamfunnet, med store krav om at barna skal lykkes på skolen.

— På mange måter er familien et barneprosjekt i dag. Slik var det ikke på 1950-tallet, sier Frønes.

Vinn-vinn

— Tidsklemmen sitter i fritiden, ikke på jobben. Tidsklemmen går ikke utover barna, men skaper et ganske masete familieliv. Organisering av barneaktiviteter og helger er enormt tidkrevende for moderne familier. Fattige familier på 50-og 60-tallet hadde god tid. De skulle ingen steder.

- Men dette er enn vinn-vinn-situasjon for barna?

— Inntil en viss grense. Lek som unger bedriver selv, er en kompleks og aktiv læringsmaskin. Risikoen kan være at foreldre organiserer bort denne kompleksiteten, men dette er stort sett ikke et problem. Da er det verre med barn som er underorganiserte. De ungene som er i risikosonen er barn av foreldre med lav utdanning som ikke er i arbeid, og som ikke er opptatt av denne typen barnestøtte, sier Frønes.

Mammas dilemma

Et intenst fritidslliv skaper også dilemma for yrkesaktive kvinnene. Hva bør de prioriterere - karrieren eller familien?

— Når mødre må bake kaker til alle arrangementer barna skal delta på, blir dette mye mer tidkrevende enn det burde. Mange kvinner sier at de jobber deltid av hensyn til barna, påpeker Frønes.

— I moderne barneoppdragelse skal man gjøre alt for barna sine, men hvor lykkelig blir vi av det? Foreldre er jo også rollemodeller for barna. Å jobbe deltid for å inspirere datteren til å lykkes, kan bli litt paradoksalt.