- For ett år siden hadde jeg aldri trodd at jeg kunne fortelle andre om livet mitt, om det jeg har opplevd og hvordan livet mitt sakte, men sikkert ble visket ut, sier «Hanne» og svelger.

I begynnelsen var han omsorgsfull og varm, men så kom det voldsomme sinnet hans.

I høst vitnet hun mot sin tidligere samboer i Bergen tingrett, vel ett år etter at hun klarte å flytte ut sammen med deres felles barn. Vi har valgt å anonymisere henne av hensyn til barnet.

- Det er noe av det vanskeligste jeg har gjort, men jeg ble trodd. Han ble dømt for vold og voldtekt mot meg, sier hun.

Den tidligere samboeren hennes ble dømt til fengsel i fire og et halvt år. I tillegg til fengselsstraffen ble han også dømt til å betale 150.000 kroner i oppreisningserstatning.

—  Hadde snille øyne

Dommerne mente også det var skjerpende at mannen tidligere er dømt for trusler mot sin forrige samboer. I 2010 ble han fradømt retten til å jobbe i politiet for alltid, på grunn av disse truslene. Dette skjedde rundt et år etter at han ble sammen med «Hanne».

- Vi traff hverandre for første gang i 2004 da han kom inn i frisørsalongen jeg jobbet i. Han var pen, veltrent, ydmyk, hadde snille øyne, myk stemme og var veldig flink til å snakke om følelser.

Men det var først i 2009 de ble kjærester. Samme året flyttet de også sammen.

- I begynnelsen var han omsorgsfull og varm, men så kom det voldsomme sinnet hans. Han ble verbalt stygg og svært aggressiv for små bagateller. Jeg sa han imot, men etter hvert klarte han å gi meg skylden for alt og mente at jeg manglet selvinnsikt. Til slutt trodde jeg på han, sier hun.

- I ettertid har jeg forsøkt å finne ut om jeg burde sett varsellampene. Men jeg var for manipulert, og ikke minst for farget av historien jeg hadde laget om han.

Les også :

Redd hun skulle dø

«Hanne» forteller om verbale trakasseringer som gikk over til fysiske handlinger. At hun ble lagt i bakken og ikke fikk treffe familien sin og venner, at hun måtte slette Facebook-kontoen og e-posten sin. Og så kom dagen i fjor høst som «Hanne» aldri vil glemme. Dagen hun var sikker på at hun kom til å dø.

Jeg kjente jeg var redd ham, og måtte se på bildene av blåmerkene og hodet uten hår for å forstå hva jeg hadde vært gjennom.

Ifølge dommen fant to av de tre dommerne det bevist at tiltalte slo samboeren slik at hun falt og mistet bevisstheten, at han dro henne etter håret slik at hårdotter løsnet, tok kvelertak på henne og deretter voldtok henne.

«Hanne» flyktet til moren sin sammen med deres felles barn straks samboeren hadde sovnet. Dagen etter flyttet hun tilbake.

- Jeg var i sjokk og syntes synd på ham. Han sa også at han var lei seg og angret. Men etter bare et par dager forsto jeg at han ikke kom til å endre seg. Jeg fryktet for både mitt og vårt barns liv, og dro etter to dager.

Ifølge «Hanne» reagerte samboeren med å trakassere, forfølge og oppsøke henne. Til slutt var hun så redd at en anmeldelse var eneste løsningen. Han fikk besøksforbud og hun fikk voldsalarm. Rettssaken var satt til i sommer.

- Jeg kjente jeg var redd ham, og måtte se på bildene av blåmerkene og hodet uten hår for å forstå hva jeg hadde vært gjennom. Samtidig følte jeg meg skamfull og dum, og ville ikke fortelle noen om det jeg hadde opplevd.

- Må snakke om det

«Hanne» flyttet hjem til foreldrene, men klarte kun å fortelle at hun var blitt utsatt for vold. Resten måtte de lese om i avisen.

- Jeg var redd de ville knekke sammen. Men jeg visste jeg måtte gjøre noe mer dersom jeg skulle klare å ta livet mitt tilbake. Redningen ble å snakke med noen profesjonelle om det som hadde skjedd.

Hun oppsøkte alt fra barnevernet, advokat og krisesenteret til Alternativ til vold, en coach, kolleger og familie.

Da han ble dømt, forsto jeg at jeg hadde klart å ta livet mitt tilbake.

- Når livet er så tungt at du var har lyst til å dra dynen over hodet, oppsøk mennesker og ta imot hjelp. Ikke la følelsene styre, la fornuften styre, oppfordrer hun.

«Hanne» brukte støtteapparatet til å snakke om de vonde tingene og ga seg selv et pusterom med noe hun syntes var morsomt, som jobb eller å leke med barnet sitt. Hun passet også på å skrive ned og si fine ting om seg selv, kle seg fint og minnet seg selv på alt det hun har gjort som er bra.

- Jeg gikk også rundt med en lapp i lommen der det sto: Jeg har vunnet rettssaken. Det hjalp. Da han ble dømt i høst, forsto jeg at jeg hadde klart å ta livet mitt tilbake. Det var en deilig følelse.

- Jeg er stolt av det jeg har gjort og håper jeg kan gi håp til andre med å fortelle min historie.

Forsvareren til den tidligere samboeren, Arild Dyngeland, vil ikke kommentere en eventuell anke.

- Jeg er forberedt på at han vil anke. Men han vil aldri, aldri klare å viske ut livet mitt igjen.