I januar 2009 ba Norges Røde Kors Fornyings-, administrasjons— og kirkedepartementet om en utgreiing om Norges arbeid i forhold til såkalte våte graver.

– Det står i Genèvekonvensjonen er at falne har krav på å bli identifisert og få en grav, slik at de pårørende skal ha et sted å gå til. Konvensjonen legger opp til at Norge tar kontakt med myndighetene i avdødes hjemland, for å få i stand en avtale på hvordan dette skal gjøres.

Det sier Mads Harlem, juridisk rådgiver i Norges Røde Kors. I september samme år fikk de svar.

Får ligge i fred

– Her fremgår det at Norge faktisk overoppfyller sine internasjonale forpliktelser i rettslig forstand, sier seniorrådgiver Ragnvald Berggrav i departementet.

Han sier at Krigsgravtjenesten, som er underlagt departementet, har løpende kontakt med alle berørte land og deres krigsgravmyndigheter vedrørende andre lands krigsgraver i Norge.

– Men det har ikke blitt fremsatt noen forventning fra noe land om at Norge skal hente opp levninger etter deres omkomne, sier han.

Ifølge Berggrav er nåværende praksis rundt behandlingen av våte graver i Norge, at omkomne etter skipsforlis får ligge i fred. Etter gravferdsloven er disse gravene fredet på linje med graver på en kirkegård.

Han sier at det ikke er startet noe arbeid med å identifisere de omkomne som ligger i vrakene, og at det for tiden heller ikke er noen politisk behandling av spørsmål rundt dette temaet.

– Bør strekke seg langt

– Departementet bør vurdere sin praksis på nytt, sier professor Stein Ugelvik Larsen ved Universitetet i Bergen. Han er leder av Kaprolatkomiteen, som arbeider med å identifisere levningene etter norske SS-soldater.

– Med den teknologiske utviklingen som har vært har vi nå mye bedre muligheter til å hente opp de falne og gi dem en verdig grav. Der forholdene gjør det praktisk og kostnadsmessig mulig bør man strekke seg langt for å gi døde sjøfolk en verdig grav på land, sier han.