— Jeg synes kampanjen er bra. Vi må forvente at våre bedriftsledere bruker sin spesielle situasjon til å påvirke myndighetspersoner i landene de handler med. De må se sitt ansvar, sier Knut Ims. Han har undervist i etikk ved NHH i ti år.

— Med makt følger ansvar Dette er bakgrunnen: I helsides annonser i blant annet Bergens Tidende ble leserne i går bedt om å sende en e-post til Herman Friele. Leserne skal oppfordre ham til å ta kontakt med myndighetene i Brasil og Kenya, og ta opp deres brudd på menneskerettighetene. I dag blir Hydros Eivind Reiten oppfordret til det samme. Ifølge Ims, er slike annonsekampanjer innenfor rammen av hva næringslivsledere må tåle.

— Dette er personer med stor makt og myndighet. Dermed har de større ansvar enn folk flest. De har en unik mulighet til å påvirke, og har helt andre kanaler enn politikerne. Da må en også kunne kreve at de tar opp slike vanskelige saker. Kampanjen legitimerer kravet om å ta opp menneskerettighetsspørsmål i vertslandet, sier Ims.

Han karakteriserer annonsekampanjen som "en sterk og personlig oppfordring som ikke på noen måte går for langt". Selv føler Herman Friele seg misbrukt.

— Jeg er så irritert at jeg ikke vet hvilken fot jeg skal stå på, er det første Herman Friele, daglig leder i Kaffehuset Friele, sier da Bergens Tidende tar kontakt.

Kom som en bombe Friele understreker at han støtter det Amnesty står for, nemlig kampen for menneskerettigheter.

— Men hvorfor bruke meg i en slik kampanje? Det de har gjort her er idiotisk og usedvanlig uprofesjonelt! Hadde de spurt meg om jeg ville hjelpe dem, ville svaret selvfølgelig vært ja, sier Friele. Det første han gjorde da han så annonsen, var å ta kontakt med Amnesty International i Oslo.

Bevisst valg Amnesty har arbeidet i flere måneder med tortur-kampanjen. De har bevisst valgt å ikke la personene som blir omtalt i annonsene få beskjed på forhånd.

— Personene, som Friele, leder bedrifter som flagger høyt at de er etablert i disse landene. Derfor var det ikke nødvendig å ta kontakt, sier informasjonssjef John Peder Egenæs i Amnesty Norge.

Friele ble plukket ut siden firmaet selger et produkt alle har et forhold til, kaffe. Dessuten har de, blant annet gjennom tv-reklame, et profilert forhold til Brasil og Kenya. I begge landene har Amnesty dokumentert en utstrakt bruk av tortur.

— Det står ingen ting i kampanjen om at norske bedrifter selv er ansvarlige for tortur, og vi tar i annonsen forbehold om at de kanskje allerede har tatt kontakt med myndighetene i landene, sier Egenæs.

— Men de store bedriftene skyver ofte problemet under teppet. Vi vil vekke norske bedriftsledere, og vise at de har mulighet til å gjøre noe med situasjonen, sier Egenæs.

Helt absurd Herman Friele føler seg absolutt ikke truffet.

— Når myndighetene i disse landene bruker tortur, burde Amnesty ta det opp med politikerne. Jeg har kontakt med kaffebønder og eksportører. Jeg kan ikke begripe hvordan de skal kunne stoppe torturen, sier Friele. Kaffehuset Friele importerer kaffe for til sammen 120 millioner kroner fra Kenya og Brasil. Dette utgjør en tredel av deres samlede import.

Flere skal brukes Denne uken vil ytterligere ti næringslivstopper finne seg selv i liknende annonser. Disse er: Eivind Reiten, Norsk Hydro. Lars Uno Thulin, Statkraft. Jens P. Heyerdahl, Orkla/Borregaard. Kjell Inge Røkke, Aker RGI. Knut Almestrand, Jotun. Olav Fjell, Statoil. Tormod Hermansen, Telenor. Jan Reinaas, Norske Skog. Ole Enger, Elkem. Kjell Almskog, Kværner.

I tillegg til avisannonsene, skal i alt seks millioner bannere med link til kampanjen vises på norske nettsteder.