- Vold mot lærere dysses ned

- Noen skoler er et fristed for bøller, sier Bolstad til bt.no.

Utspillet fra fylkeslederen kommer etter at en videregående-elev ved en skole i Bergen nylig ble politianmeldt for å ha skallet til en lærer i timen. Voldssaken havnet også på bordet til fylkesopplæringsdirektøren, som fredag 3. februar tilbød den anmeldte eleven å bytte skole.

- I den saken synes jeg både skolen og fylket har opptrådt prisverdig og med den nødvendige handlekraft. Men dessverre tror jeg at få saker med vold og trusler mot lærere håndteres på denne måten, sier Bolstad.

Ledere skal ikke fraskrive seg ansvar og en reaksjon fra ledelsen er helt ufravikelig.
Solveig Hvidsten Dahl, Forbundsleder i Skolelederforbundet

Dysses ned

Snarere mener han at slike saker ofte dysses ned, fordi rektor og skolemyndigheter er for feige og unnvikende. I tillegg til å være lektorlagleder, har Bolstad 35 års jobberfaring fra ungdomsskole og videregående skole.

- Det blir for mye fokus på å ivareta problemelevenes interesser. Så glemmer skolen at de også har et personalansvar overfor sine ansatte, sier Bolstad.

Fylkeslederen hevder å kjenne til konkrete saker der vold mot en lærer, og trusler om å ta en lærer, bare er blitt dysset ned. Han tror det skyldes at skoleledelsen er redd for skolens rykte.

- Mitt inntrykk er at rektorer er veldig opptatt av fasade, og at de ikke ønsker oppmerksomhet rundt problemer på sin skole. I volds- og trusselsaker er det ofte lærerne som må ta støyten, og urettmessig står igjen som den tapende part.

- Svært dårlig signal

- Sakene snus på hodet, noe som gir et svært dårlig signal i skolemiljøet. Offeret sitter igjen som den skyldige, av hensyn til at den stakkars eleven ikke skal bli stigmatisert. Bøllen tas vare på og skal for all del ikke anmeldes, sier Bolstad.

Han sier det ikke er uvanlig at lærere som utsettes for vold eller trusler får beskjed om å forholde seg i ro.

- Lærerne får kanskje høre at de har provosert eleven, og sånn sett selv har skylden for at situasjonen oppsto.

Nå mener Bolstad det er på tide å innse at voldelige og truende elever er et problem i skolen. Og gjøre noe med det.

- Dette er en viktig sak å ta opp og debattere. Jeg er overbevist om at mange lærere vil kjenne seg igjen i min beskrivelse. Det er et fåtall elever som lager kvalme, det må jeg få presisere, men vi kan ikke fortsette å late som om det ikke finnes slike problemer, sier Bolstad.

- Traumatisk for mange

I tillegg til at lærere etter hans syn blir feilaktig sittende igjen som skyldige etter episoder med vold og trusler fra elever, peker Bolstad også på andre problemer ved å feie slike saker under teppet.

- Det å bli angrepet eller truet er traumatisk for mange. For en lærer er det veldig vondt å ikke bli trodd eller støttet av sin egen ledelse. Mange vil da tenke: Dette skal jeg i hvert fall ikke melde fra om en annen gang. Da blir underrapporteringen bare enda større.

- Og når slike saker skjules for offentligheten, blir det heller ikke ekstra midler til å følge opp bølleelevene. Utagerende elever er ofte elever som presterer svakt, og det kan være behov for eksempelvis tilrettelegging, tilsyn og vakthold.

- Ikke akseptabelt

Forbundsleder i Skolelederforbundet, Solveig Hvidsten Dahl, sier det er ingen tvil om at det er leders ansvar at alle ansatte skal ha en trygg arbeidsplass.

- Det er ikke akseptabelt med vold mot lærere og det er helt uakseptabelt å overse en slik episode. Verken barn eller voksne skal oppleve vold på skolen, sier Dahl.

Ifølge Dahl er det skoleledelsen som sitter med toppansvaret, men den enkelte ansatte har også ansvar for å reagere i tråd med prosedyrene på arbeidsplassen.

- Ledere skal ikke fraskrive seg ansvar og en reaksjon fra ledelsen er helt ufravikelig. Hvordan man reagerer, er blant annet avhengig av hendelse og elevens alder.

Dahl forteller at en type for reaksjon kan være politianmeldelse. En annen kan være å hente inn annen type støttepersonell, som barnevernet eller konfliktrådet.

- Alene med ansvaret

Skolelederforbundet er opptatt av at rektor ikke skal stå alene om å ha ansvaret i slike situasjoner.

- Det er variert kompetanse på de ulike skolene. På mindre skoler har kommunen et ansvar for å ha et støtteapparat som kan bistå skolene i slike situasjoner. Ved en stor videregående skole har man ofte flere ansatte i systemet som kan hjelpe til.

Hun tror det er mange skoleledere som ønsker seg flere ansatte med spesialkompetanse som kan bistå i de ulike situasjonene.

- Det er et ledd i forebyggende arbeid og ha et kompetent støtteapparat og gode voksne rollemodeller som kan se og veilede elevene.

- Vi ser at det hardner til i ungdomsgruppene og at det er lettere å ty til vold nå enn tidligere. Elevers rettigheter er også forsterket. Vi må sikre at de voksnes rettigheter også ivaretas.