Asbøll, som i en årrekke har jobbet utelukkende med helserett, karakteriserer Helsetilsynets rapport som «uvanlig» og «oppsiktsvekkende».

— Vanligvis tar slike rapporter opp spørsmål om medisinsk behandling, men her er det informasjon og opptreden som blir kritisert. Jeg har aldri sett maken, sier Asbøll.

— Bør rapporten få konsekvenser for enkeltpersoner ved sykehuset?

— Dersom disse personene fortsatt er i de samme stillingene, er det vanskelig å se at dette ikke skulle få konsekvenser. Rapporten beskriver en hensynsløs opptreden fra sykehusets side, og da er det naturlig at det får konsekvenser for helsepersonell, sier Asbøll.

Han mener rapporten er godt fundert, og at kritikken er «sjelden sterk».

— Når Helsetilsynet velger å bruke ordet «uforsvarlig», er dette juridisk sett et meget sterkt ord. Og når en ser denne kritikken samlet blir den bare sterkere, sier Asbøll.

Han mener de pårørende vil ha en god sak om de velger å gå til søksmål mot Helse Bergen på bakgrunn av Helsetilsynets rapport.

Også professor dr. juris Henriette Sinding Aasen ved Universitetet i Bergen mener Helsetilsynets konklusjoner innebærer en sterk kritikk av sykehuset. Når Helsetilsynet skriver om hjemmebesøket hos Kristinas far at «både måten og tidspunktet for denne kommunikasjonen var uforsvarlig, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-2, så innebærer dette klar kritikk.

— Ordet «uforsvarlig» er sterkt i denne sammenhengen, sier Aasen.

Helsetilsynet viser både til pasientrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven - to likestilte lover som begge omhandler plikten til forsvarlig virksomhet. Den ene legger vekt på pasientens rett til forsvarlig behandling, den andre på helsepersonells plikt til å yte forsvarlig behandling.