• Folk med stygt eller ordinært utseende bør fremheves i mediene, på samme måte som mediene gjerne vil synliggjøre personer fra etniske minoriteter.

Amanuensis Trond Andresen ved NTNU i Trondheim ønsker å få bukt med diskriminering av «stygge» mennesker. Han mener mediene fremhever forskjellen mellom «de vakre» og «de stygge».

— Det er ingen tvil om at journalister, fotografer, kamerafolk og tv-produsenter går etter pene ansikter og pene kropper. Har fotografen og journalisten et valg hvis han eller hun for eksempel skal lage reportasje fra en skoleklasse eller en arbeidsplass, fokuserer de på de pene, og unngår de andre, sier Trond Andresen til Bergens Tidende.

Tenner på tørk

Forskeren og frilansjournalisten har gjennom flere år engasjert seg i hvordan mediene diskriminerer mennesker med såkalt stygt og ordinært utseende. I en avis fant han dette oppslaget:

«Saida på flukt for andre gang: Rømte fra tvangsgiftemål. 16 år gammel rømte hun fra Pakistan til Norge for å komme unna ektemannen ... Saida er en sterk og vakker kvinne i begynnelsen av tyveår e ne ...» - Journalistens engasjement er prisverdig. Men har det noe med saken å gjøre at Saida ifølge journalisten er «vakker»? Hva om hun hadde vært tykk, hatt tennene på tørk, eller hatt et kosteskaft av en nese? Minsker det hennes krav på sympati? Svekker det hennes sak? spør Trond Andresen.

Og han svarer selv:

— Ut fra dagens medieklima gjør det så absolutt det. Pene mennesker er mer verd. Hvis de er forfulgte og undertrykte, hjelper det betraktelig at de har utseendet med seg, sier Andresen.

Han nevner den burmesiske menneskerettsaktivisten Aung San Suu Kyi som eksempel.

— Hun er modig, og fortjener all mulig støtte. Men hva om hun ikke hadde vært «vever og vakker», men svær og tykk? Ville verden vært like grepet av kampen hennes da?

Valgte den pene

For et par dager siden reagerte han på et innslag i tv. To kvinner som forberedte en rettssak ble intervjuet. Selv om begge kvinnene hadde like stor relevans for saken, var det konsekvent den peneste av dem som ble intervjuet.

— «Stygge» mennesker blir i dag like oversett som mørkhudete mennesker. De blir daglig fortalt at de er mindreverdige. Det skjer ikke åpent, men indirekte, gjennom usynliggjøring, og gjennom fokusering på utseende i reklame, tv-serier, blader, på skolen og i kameratflokken, sier Trond Andresen.

Han mener at diskriminering på bakgrunn av utseende kan sammenliknes med rasistisk diskriminering.

— På samme måte som det er en uskreven lov i de fleste medier i dag å bidra til multikulturell forståelse, bør det bli en uskreven lov for fotografer og journalister å motarbeide den ekstreme og økende utseende-fikseringen.

- Favoriser «de stygge»!

Han lanserer følgende «vær bevisst»-regler:

  • Ikke oppsøke «de pene» når det finnes et valg mellom flere intervjuobjekter. Gi heller «de stygge» en ekstra kvote.
  • Vær tilbakeholden med å omtale intervjuobjektets utseende, hvis det ikke er relevant for saken.

Forsker ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning, Wencke Mühleisen, er helt enig med Trond Andresen i at flere «stygge» mennesker burde vise seg i mediene.

— Vi bør utvide spillerommet for hvilke normer for skjønnhet som skal gjelde. Ett av kravene, for eksempel til kvinnelige programledere, er at de skal være blikkfang. Dette kravet opplever menn i mindre grad, sier Mühleisen til BT.

Trond Andresen mener at utseende-hysteriet er et alvorlig samfunnsproblem, som gjør unge mennesker usikre og forsterker misnøyen med eget utseende. Dette kan føre til psykiske problemer, spiseforstyrrelser, kosmetiske inngrep og operasjoner.

Men han synes ikke det er lett å argumentere for synspunktene sine.

— Skulle jeg ha deltatt i en tv-debatt, ville jeg selvsagt ha blitt vurdert av seerne. Ikke for hva jeg hadde sagt, men hvordan jeg så ut, sier Trond Andresen.

STYGG, PEN ELLER ORDINÆR? - «Stygge» mennesker blir daglig fortalt at de er mindreverdige. Det skjer ikke åpent, men indirekte, gjennom usynliggjøring, og gjennom fokusering på utseende, sier Trond Andresen.