— Jeg ble lurt. Andre med samme type skader har fått mye mer i erstatning enn det jeg skrev under på, sier Audun Gripsgård (55).

Avtalen Frekhaug-mannen signerte ga ham 300.000 kroner i erstatning, for hjerneskader påvist etter mange års arbeid som overflatebehandler, der Gripsgård kom i kontakt med skadelige løsemidler.

- Var desperat

I februar 2006 fikk Gripsgårds advokat tilsendt et tilbud om forliksavtale med forsikringsselskapet TrygVesta.

Dagen etter troppet Gripsgård opp hos Advokatkontoret Riisa & Co., som representerte TrygVesta. Her fikk han beskjed om å snakke med sin egen advokat om tilbudet.

Neste dag kom Gripsgård tilbake til Riisa & Co - ifølge hans egen fremstilling uten å ha fått fatt i hans egen advokat.

— Jeg hadde psykiske problemer i den perioden, og var ikke meg selv. Jeg var blakk, syk og desperat. Jeg sa at jeg skulle signere, bare de kunne gi meg kontanter. Jeg var ikke opptatt av hva jeg skrev under på, bare at jeg måtte ha penger, sier Gripsgård.

Advokatkontoret ga ham 3000 kroner i kontanter, mens resten av pengene ble utbetalt senere.

Erstatningsavtalen innebar også at Gripsgård ikke senere kunne kreve ytterligere erstatning fra TrygVesta.

— Først senere skjønte jeg hva slags dumhet jeg hadde begått, sier Gripsgård.

Han mener de som var til stede på advokatkontoret burde ha sett hva slags tilstand han var i.

— Jeg ble nektet inngang på kafé samme dag, fordi betjeningen trodde jeg var ruset. De burde ha kontaktet advokaten min, i stedet for å la meg signere og gi meg penger, sier Gripsgård.

- En umulig situasjon

Etter hvert kom han i kontakt med Yrkesskaddes forbund, som reagerte sterkt på hvordan avtalen med TrygVesta var kommet i stand. Forbundet formidlet kontakt med advokat Ole Bendiksen.

— Gripsgård var åpenbart så i beit for penger at han ville skrevet under på hva som helst. At advokatfirmaet da lot ham skrive under på en avtale der han frasa seg ytterligere krav, er ganske dramatisk. Han ble satt i en helt umulig situasjon, sier Bendiksen.

Han forsøkte å gå til Forsikringsklagekontoret med saken. De fant ikke saken egnet for behandling der, men reagerte i likhet med advokaten på hvordan avtalen var blitt til:

— Selskapets fremgangsmåte ved inngåelsen av avtalen med forsikrede synes lite heldig, skriver kontorets jurist.

Forlik

Etter forsøk på forhandlinger, gikk Gripsgård til sak mot forsikringsselskapet.

Det endte med forlik mellom partene før saken ble tatt opp til doms i fjor sommer. Resultatet var at Gripsgård fikk 250.000 kroner i tillegg til de opprinnelige 300.000. Selv om han hadde krevd over 1,5 millioner ekstra, var han noenlunde tilfreds med hvordan det endte.

— Gripsgård hadde gjeld, og ingen inntekt. Med denne summen kunne han bli gjeldfri, og da valgte han å ta imot tilbudet. Hvis han hadde sagt nei, vil det jo alltid være en liten risiko for å tape. Selv mener jeg imidlertid bevisene ga grunnlag for en høyere erstatningssum, sier Bendiksen.

Advokaten har ikke vurdert å klage saken inn for disiplinærsystemet for advokater.

— Det viktigste for oss var å forfølge saken slik at Gripsgård fikk den erstatningen han hadde krav på, sier Bendiksen.

  • **Les også advokatens tilsvar:

— Vi forsøkte å hjelpe**

Tor Høvik