- Ville ikke blitt pågrepet før 22. juli

- Han burde få lov til å uttrykke sitt hat mot politiet, kvinner og alt han er frustrert over, uten å bli pågrepet, sier Gisle Hannemyr, som er universitetslektor i informatikk ved Universitetet i Oslo.

Den 34 år gamle bloggeren Eivind Berge fra Bergen ble fengslet i to uker sist fredag, siktet for forherligelse av og oppfordring til vold mot politiet.

Hannemyr sier politiet sannsynligvis har god hjemmel i dagens lovverk for å slå ned på potensielle trusler og ekstreme ytringer i det offentlige om. Det er lovverket i seg selv det er noe galt med, mener samfunnsdebattanten.

- Ingen bør straffes for sine ytringer. Det er forferdelig problematisk å arrestere folk kun fordi de fremmer synspunkter som er provoserende for det store flertall. Grensen for når ordensmakten griper inn bør gå ved gjennomføring eller forberedelser av konkrete kriminelle handlinger, sier Hannemyr.

Et mer aktivt politi

Anine Kierulf, ekspert på ytringsfrihet og stipendiat ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, mener det ikke er sikkert at Berge ville blitt pågrepet for tilsvarende ytringer før 22. juli.

- Politiet kriminaliserer ikke ytringer i større grad enn før, men de følger opp en del ytringer på en annen måte enn de gjorde før 22. juli. Dersom politiet i for stor grad går etter politisk ubehagelige, men lovlige ytringer, kan det få sterkt negative konsekvenser for samfunnet, sier Kierulf.

Førsteamanuensis Bjørnar Borvik ved Universitetet i Bergen har skrevet doktorgrad om ytringsfrihet og personvern. Også han tror politiet kan ha begynt å slå hardere ned på ekstreme politiske ytringer etter terrorangrepene 22. juli.

- Det er en rimelig antakelse, selv om jeg ikke har statistikk på det. Vi har alle endret oss i tiden etter 22. juli, og det gjelder også politietaten, sier han.

Stor interesse hos juristene

Borvik legger likevel til at politiet kan ha handlet riktig da de valgte å pågripe den ekstreme bloggeren.

- Slik jeg leser Berges utsagn på bloggen, kan han ikke påberope seg ytringsfrihet. Oppfordrer man til politidrap, vil ikke ytringsvernet være til særlig hjelp, sier Borvik.

Fengslingen av Bergens-bloggeren vekker stor oppmerksomhet i jusmiljøer over hele landet.

Eivind Smith, professor ved Institutt for offentlig rett på Universitetet i Oslo, mener Berge-saken befinner seg i et interessant grenseland mellom lovlige ytringer og straffbare oppfordringer til alvorlig kriminalitet.

- Det er en hårfin grense når det gjelder ekstreme politiske ytringer. I tillegg til ytringene i seg selv, må man se på den politiske konteksten, om vedkommende har begått voldelig kriminalitet tidligere, eller om han er med i et potensielt voldelig miljø, sier Smith, som satt i Ytringsfrihetskommisjonen på 90-tallet.

Kan havne i Høyesterett

Smith mener Berge-saken har potensial til å nå opp til Høyesterett.

- Vi har hatt en håndfull slike saker opp gjennom årene. Men det skader ikke å få en ny dom som kan illustrere hvor samfunnet skal dra grensen, sier Smith.

Det samme mener Arild Humlen, leder for Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg.

- Det er ikke et overgrep fra politiets side å etterforske og forhindre trusler mot samfunnet. Saker som dette illustrerer den skjøre balansegangen mellom menings- og ytringsfrihet og samfunnsvernet, sier Humlen.

Derfor mener han en rettssak mot Berge vil være til det gode.

- Å få opp slike saker i rettssystemet er viktig, fordi det vil synliggjøre grensen mellom det lovlige og det straffbare. Dermed blir også denne grensen lettere å håndtere for folk, sier Humlen.