— Med det kvinnesynet han har gitt uttrykk for, er frykten for gjentagelse knyttet til at han kan være farlig for nye kvinnebekjentskaper, sier førstestatsadvokat Walter Wangberg.

Samfunnet viktigst

Vitne etter vitne har fortalt at 41-åringen kaller norske kvinner horer, og at han har et sterkt behov for å kontrollere dem.

Wangberg la i går ned påstand om at 41-åringen skal dømmes til forvaring i 21 år, med en minstetid på ti år. Han gikk usedvanlig hardt ut mot tiltalte i prosedyren.

— Drapet og drapsforsøkene på tre forsvarsløse personer er en rå og bestialsk handling. At det ene offeret er hans nyfødte datter, viser grusomheten i det. Det er viktigere å beskytte samfunnet mot tiltalte, enn å tenke på hva som er best for ham, sier Wangberg.

Aktor mener at 41-åringen hadde bestemt seg for å drepe før han satte seg i bilen og meide ned familien sin, og at han uten tvil skal dømmes for overlagt drap.

— Han handler fullstendig målbevisst. Setter seg i bilen, ruser motoren, gir bånn gass og kjører rett på dem. Mor og barn kastes fremover med stor kraft. Tanten unngår ved et under å bli truffet, sier aktor.

Tror ikke han ikke husker

41-åringen stanser bilen. Han ser tanten løpe for livet.

— Han vet at hans barn og samboer ligger hjelpeløse på asfalten, men gjør han noe for å hjelpe? Nei. Han rygger tilbake og kjører over Hanne Kristine Olsen minst to ganger til for å være sikker på å fullføre det han hadde bestemt seg for, sier Wangberg.

Avdødes kropp var fullstendig knust. Babyen er invalidisert for livet. Tanten sliter med sterk angst.

41-åringen mener han skal frifinnes, fordi han hevder han var utilregnelig på gjerningstidspunktet. Han begrunner det med at han ikke husker noe.

— Jeg tror ikke et sekund på at han ikke husker.

I hans situasjon er det utrolig at han ikke legger seg flat, forteller alt han vet om saken og fremstår som en angrende synder. Isteden simulerer han hukommelsestap og prøver å legge skylden på andre. Det sier mye om hva som foregår i hans hode, og som fikk ham til å gjøre noe så forferdelig, sier Wangberg.

Det eneste motivet Wangberg ser, er tiltaltes behov for å kontrollere.

Store kulturforskjeller

– Det var voldsomme kulturforskjeller mellom ham og Hanne. Dessverre har vi flere tilfeller på at slike kulturkollisjoner får et tragisk utfall.

For tiltalte fremsto det som dramatisk at han plutselig sto overfor en samboer som handlet selvstendig, sier Wangberg. Samtidig henvender han seg til Hannes pårørende.

— Dere må ikke klandre dere selv. Slike hendelser kan ingen forutsi eller hindre. Alle som sto Hanne nær var gode støttespillere, sier Wangberg.

TILTALTE: Sier han ikke husker. Det tror ikke aktor på.<p/> ARKIV: DENISE DE GAUST HUNDERI