INGEBJØRG JENSEN

Det er viktig å bli oppfattet som troverdig, mener han.

— Det gjør ikke noe for meg om jeg må trekke meg, men jeg regner med at jeg får melding fra departementet om innvendingene fra Minneforeningen, sier Weiseth.

Han innrømmer at Eitinger-utvalget ikke la vekt på barns krigspåkjenninger. Men barn ble trukket inn i 1990, da Rikstrygdeverket (NAV siden 1.7.06) ba ham dra til Telavåg for å utrede seinskader hos dem som opplevde tyskernes hevnaksjon i 1942.

I fjor høst ba NAV Weisæth utrede spørsmålet om krigspensjon for huleboerbarn fra Finnmark, og han konkluderte med at de som ble reddet ut og opplevde ildgivning, bør få krigspensjon. Dermed omgjorde NAV gamle avslag for denne gruppen.

— Burde det ikke være naturlig at også avslåtte søknader fra Laksevåg fikk en ny vurdering, som følge av dette?

— Det er et godt spørsmål. Men jeg har ikke blitt spurt av NAV om å ta stilling til dette før nå, sier Weisæth, som de siste årene vært sakkyndig i tre av Laksevågs- sakene som er blitt gjenopptatt:

— I alle sakene har jeg avgjort at det er årsakssammenheng mellom bombingen og de psykiske plagene, sier Weiseth, som selv ble satt i bomberom da allierte fly bombet den tyske ubåtbunkeren «Dora» i Trondheim i 1943.