Nå må mannen frem i lyset, sier drapsforsker og professor ved Høgskolen i Agder, Paul Leer-Salvesen.

Kan forebygge drap

Professoren understreker at kvinneforskningen har vært udelt positiv, men mener økt fokus på mannens problemer og utfordringer vil virke forebyggende både mot selvmord og drap.

— Menn midt i en samlivskrise, uten et nettverk rundt seg - og med både alkohol og våpen tilgjengelig - er rett og slett en dødelig cocktail. Det er omtrent den farligste miksen i hele samfunnet, hevder drapsforskeren. Professoren understreker at han snakker på et generelt grunnlag.

Salvesen mener menn i samlivstrøbbel må få et langt bedre tilbud.

— Men det enkleste tiltaket for å forhindre selvmord, såkalt «utvidede selvmord» og rene drap, er selvsagt å få våpnene ut av norske hjem. Vi ligger helt på europatoppen i antall rifler og hagler oppbevart i hjemmene. Nå er det grepet fatt i AG3-problematikken. Det neste steget må bli å opprette depoter hvor jegere må løse ut våpnene sine før de går på jakt, sier han.

— Familietragedier som den i Sveio er ikke noe nytt fenomen. Det nye er at vi har fått flere slike dramatiske episoder i løpet av kort tid. Men det er for tidlig å snakke om noen bølge. Det ser vi først igjen på kriminalstatistikkene om fem år, legger Salvesen til.

- Et nødskrik

I år 2000 begikk 409 norske menn selvmord, ifølge Statistisk sentralbyrå. Tilsvarende tall for motsatt kjønn var 132. Forholdstallet, tre til én, har vært stabilt i hele etterkrigstiden.

— Den mannlige befolkningen har lettere tilgang til våpen. Det er nesten utelukkende menn som skyter seg selv. Kvinner bruker oftere medikamenter. Da er man avhengig av høye doser for å gjennomføre selvmordet, forklarer Nils Retterstøl, professor i psykiatri og nestor på selvmordsforskning her til lands.

Professoren understreker imidlertid at det er kvinner som oftest forsøker å ende livet sitt.

— For kvinner er selvmordsforsøket oftere et rop om hjelp. Et nødskrik: «Se på meg, jeg har det vondt». Kanskje er det derfor kvinnene ikke bruker like farlige midler i sine selvmordsforsøk, undrer han

Retterstøl poengterer at det finnes mange årsaker til at selvmordshyppigheten er så mye høyere blant menn.

— Menn drikker mer alkohol. Kvinner har dessuten lettere for å snakke om problemene, drøfte dem med venninnene. Menn har en tilbøyelighet til å holde dem for seg selv.

Økning i Hordaland

Til tross for dystre statistikker; selvmordstallene har krøpet sakte nedover de siste årene. I 1989 var det 17 selvmord pr. 100.000 innbygger i Norge. Nå er tallet nede i 12. — Vi ligger i nedre middelsjikt på europabasis. Tallene er betraktelig høyere i land som Finland, Ungarn, Russland og de baltiske landene, sier professor Retterstøl.

Hordaland og Sogn og Fjordane har tradisjonelt vært fylker med de laveste selvmordstall. Slik er det ikke lenger.

I perioden 1975 til 1979 ble det begått ni selvmord pr. 100.000 innbygger i begge fylkene. I den siste femårsperioden er tilsvarende tall henholdsvis tolv og ti.

— Dette er bare en svak økning, men den er jo interessant så lenge tallene synker på landsbasis, fremhever Retterstøl.

— Hva er forklaringen?

— Det er vanskelig å trekke eksakte slutninger, men det kan jo ha noe med den såkalte beskyttelsesfaktoren å gjøre. Samfunnet har gjennomgått store endringer de siste årene. I miljøer hvor gamle tradisjoner og verdier står sterkt, kan disse endringene gjøre seg utslag i selvmordsstatistikken.

Ensomme og isolerte

Aller mest utsatt for selvmord, er menn under 30 år og over 60 år. Blant disse gruppene kan selvmordshyppigheten være seks ganger høyere enn blant jevnaldrende kvinner.

— For menn over 60 år kan dette skyldes at de lettere blir isolerte og ensomme på sine eldre dager, mener professoren.

De høye selvmordstallene for gutter og ungdommer er derimot en gåte.

— Det kan skyldes kravene som stilles til yngre menn i dagens samfunn. Forventningene om å lykkes både i studiene, jobben og i parforhold. Men også her ser vi at kvinnene oftere forsøker å begå selvmord, sier Nils Retterstøl.