I syv år falt dødstallene i trafikken jevnt og trutt. Nedgangen fortsatte for de andre aldersgruppene, men for dem mellom 16 og 24 år gikk det motsatt vei.

Ingen vet hvorfor.

— Jeg tror ikke ungdom er annerledes enn før. De er bare uerfarne sjåfører som i bunn og grunn har alle odds mot seg, sier Steinar Sellevold, regionsjef i Norsk Luftambulanse.

I fjor døde 63 unge i trafikken, dobbelt så mange som for aldersgruppen 25-34. Sellevold vet ikke hva som gjør at dødstallene blant unge har økt så sterkt.

— Men det er urovekkende, sier han.

Det vi derimot vet, ifølge forskere ved Transportøkonomisk institutt, er dette:

  • Mannlige bilførere mellom 18 og 20 år har ti ganger så høy risiko for å dø i trafikken som dem mellom 35 og 65.
  • Menn mellom 20 og 24 år har nær tre ganger høyere risiko for å miste livet enn de litt eldre bilistene.
  • De yngste kvinnene har fire ganger høyere dødsrisiko enn litt eldre kvinner.
  • Motorsykkelførere mellom 18 og 24 år er enda verre stilt. De har ti ganger høyere risiko for å bli drept eller skadet enn jevngamle bak rattet. Sammenligningene er basert på gjennomsnittlig kjøring for gruppene.

Dukket ikke opp igjen

20-årige Svein Jensen skulle vise frem sin nye motorsykkel. En vennegjeng var samlet i Ølve i Kvinnherad, grytidlig om morgenen, lørdag 23. juli 2005. Svein startet opp motorsykkelen og kjørte av sted mot Spar-butikken. Nede i en bakke forsvant han ute av syne for vennene, som ventet på at han skulle komme opp bakken på den andre siden.

Han dukket ikke opp igjen.

Fem år etter ulykken er fire nære venner, to søstre og en bror samlet hjemme hos foreldrene til Svein.

— Vi går jo og tenker på dere fremdeles, og lurer på hvordan dere har hatt det, sier Vigdis Totland Jensen, Sveins mor, henvendt til vennene.

De sitter rundt sofabordet. Over hodene henger fotografier av familien.

— Husk det: På ett sekund er livet forandret. Og ikke bare for den nærmeste familien, sier hun.

Svein ble en av syv unge som mistet livet i trafikken på Vestlandet i 2005.

Vi var udødelige, vi. Nå vet vi hva som kan skje

Les kommentar: Den egentlige ekstremsporten

En av tre var ungdom

De siste ti årene har bare 2008 vært verre. Da døde elleve ungdommer i Hordaland og Sogn og Fjordane, 67 i hele landet. På landsbasis økte dødstallene med 50 prosent blant unge i alderen 16-24, sammenlignet med året før. Det er den største økningen siden 1959.

Forskningsleder Rune Elvik ved Transportøkonomisk institutt forteller at Norge var i utakt med de aller fleste andre land det året.

— Vi vet ikke hvorfor det økte sånn, sier han.

1970 er det verste ulykkesåret i Norge, med 560 drepte i alle aldre. Antall omkomne har alltid variert noe fra år til år, men i sum har dødstallene gått jevnt nedover de siste tiårene.

212 omkomne i fjor er det laveste på over 50 år. Samtidig var andelen ungdommer som døde den høyeste siden 1995.

— Ungdom topper ulykkesstatistikkene overalt i Europa, men vi vet ikke så mye om årsakene til at dødstallene varierer, sier Kristin Øyen i Trygg Trafikk.

I Landsforeningen for trafikkskadde mener Ingeborg Dahl-Hilstad at vi er så vant til å lese om ulykker at de ikke lenger gjør inntrykk.

— Om vi tenker over hvor mange som dør ... det ville jo vært krise i alle andre sammenhenger, sier hun.

I likhet med Statens vegvesen og politiet, har heller ikke Dahl-Hilstad noen gode forklaringer på utviklingen.

**_Veidirektøren:

— En av våre største utfordringer_**

Som tusen volt

  • Vi var udødelige, vi. Nå vet vi hva som kan skje, sier kameraten Marius Veum, som var en god venn av Svein.

Denne sommermorgenen for fem år siden bråvåknet Torfinn Jensen klokken seks. Faren til Svein fikk ikke sove igjen. Ute var det tåke. Han skrudde på radioen.

— De sa det hadde vært en ulykke i Ølve. Luftambulansen kunne ikke lande på grunn av været. Jeg tenkte ikke noe mer på det. Svein var jo ikke i Ølve, sier Jensen.

For en gangs skyld hadde ikke Svein meldt fra om hvor han var.

Deretter ringte presten.

Svein døde av skadene før han kom frem til sykehuset.

— Det var som om tusen volt gikk gjennom meg. Jeg følte meg lammet. Handlingslammet, sier moren.

Familien forteller om hvor godt de følte det var å ha Sveins venner rundt seg etter ulykken. Spontane samlinger oppsto både utenfor legevakten og i kirken samme kvelden. Flere av vennene reiste til sykehuset der Svein lå.

— Svein vil alltid være i hjertet mitt. Ofte tenker jeg: «Dette må jeg fortelle til Svein.» Jeg tar frem telefonen for å ringe. Så kommer jeg på at det ikke går, sier Marius Veum.

Selv besøkte han Svein to ganger på sykehuset.

— Jeg tenkte at det var siste anledning til å se ham.

Grøss i kroppen

Ungdom tester grenser. De hører ikke på advarsler. Derfor må reglene endres, mener Sveins far.

— Det er hakkende galt at 20-åringer kan kjøre tung motorsykkel. Jeg har jobbet i Forsvaret i mange år. En del av guttene er relativt umodne, kan du si, sier Torfinn Jensen.

Fire av fem ungdommer som dør i trafikken er menn. Én av fem har kjørt MC eller moped.

Torfinn Jensen sier han kjenner det samme grøsset i kroppen hver gang han hører om en ny ulykke i trafikken.

— De sitter med X antall kubikk mellom beina, og skjønner ikke at det bare er et lite knøtt som skal til for å velte, sier faren.

Familiens budskap er dette: De ønsker ikke at noen andre skal oppleve det samme som dem.

— Vi må tenke at om vi snakker om dette mange nok ganger, vil i alle fall noen ta det på alvor, sier storebroren til Svein, Tom Andreas Grønn-Jensen.

Storebroren har bursdag på Sveins dødsdag. Samme dag som broren døde, skulle hele familien egentlig ha møttes til bursdagsfeiring.

FAKSIMILE