Da brannen sent i går kveld herjet like over åsen, bare et par hundre meter fra gården til Nils Kristian og Astrid Totland, fryktet de at gården som har tilhørt familien i tre generasjoner skulle gå tapt i flammene. — Det lyste ildrødt over åsen, forteller Astrid Totland.

I går kveld. Om lag kl. 21.30, ble familien Totland bedt om å gjøre klar for evakuering og satte i gang med å pakke verdisaker og annet i bilene. Sammen med Nils Kristian Totlands foreldre og sønn var de klare til å forlate gården. Det å måtte pakke tingene sine og gjøre klar til evakuering og ikke vite om man har et hjem å komme tilbake til, var selvsagt en spesiell og lite hyggelig opplevelse.

— Det var litt løye, sier Nils Kristian Totland stille. - Vi lurte jo på hva vi skulle gjøre. Vi visste ikke helt hva vi skulle ta med. Men som ved et under snudde vinden og avtok i styrke. Hadde ikke det skjedd, hadde trolig gården blitt flammenes rov.

— Vi var svineheldige, det er helt sikkert. Hadde flammene kommet over åsen hadde det gått riktig ille. Vi hadde ikke hatt en sjanse. - Det er ikke fritt for at jeg er skjelven. Jeg har fortsatt vondt i magen, sier Nils Kristian Totland.

Mens foreldre og besteforeldre pakket bilene, deltok sønnen i huset, Øystein Totland, aktivt i slukkingen. - Vi slo løs med spader og vifter og alt som kunne brukes til å slå ut flammene, forteller Øystein Totland til bt.no.

Brannvesen, Sivilforsvar og mannskaper fra Marinen roses for jobben. Takknemligheten overfor naboer, venner og andre frivillige er stor. For den innsatsen fra frivillige som ble oppvist, imponerer og varmer. De kom på traktorer og med tankbiler fra Riple, fra hele Totland og fra områdene rundt.

— Hadde det ikke vært for dem, hadde vi ikke klart å holde brannen unna, tror Øystein Totland. - Det var dem og det at vinden snudde som reddet oss, sier Nils Kristian Totland. takknemlig.