— Jeg synes serien er et fint monument over denne tiden og disse menneskene, sier Marit Grung. Sammen med blant andre Marte Jørs har hun en fortid som sykepleier ved infeksjonsavdelingen på Haukeland sykehus.

Vi kunne ikke annet enn å behandle symptomene, og de var ille

Marit Grung

Grung, som i dag er leder av Utekontakten i Bergen kommune, arbeidet ved avdelingen på 90-tallet. Jørs, som leder helsestasjons. og skolehelsetjenesten i Bergenhus bydel, var sykepleier på infeksjonsavdelingen i seks år fra 1988.

- Hjerteskjærende

Homsepesten ble den kalt, aidsepidemien. Begge husker de unge menneskene som i løpet av kort tid syknet bort og døde. Hovedtyngden homofile og stoffmisbrukere.

FRA HIV TIL FOREBYGGING: Marte Jørs og Marit Grung pleiet aidssyke på 90-tallet. I dag jobber de begge forebyggende mot rusmisbruk og seksuelt overførbare sykdommer blant unge.

— Vi kunne ikke annet enn å behandle symptomene, og de var ille. Soppinfeksjoner i slimhinnene som gjorde det til en lidelse å svelge, livsfarlige lungeinfeksjoner og kreft. Unge mennesker som etter hvert hadde behov for å bli pleiet som gamle, sier Grung og legger til:

— Jeg minnes også de hjerteskjærende møtene med partnere og pårørende. Den inderlige, gode kjærligheten de viste. Men også de mange som manglet et nettverk, som ikke ville at familien skulle vite og lå ensomme på sykehuset.

Marte Jørs husker at hun fikk et tett forhold til flere. Personalet på avdelingen møtte dem i flere faser, de fleste hadde flere sykehusopphold før de til slutt døde. For noen gikk det skremmende raskt, syntes hun.

— Vi opplevde hvor svekket de ble fra gang til gang. Det var vondt å se, sier hun.

— Men ikke alle døde, jeg vet om folk som ennå lever, som vi behandlet for hiv-infeksjoner på 90-tallet, supplerer Grung.

Ikke spesielt redde

- Var dere redd for smitte?

— Vi arbeidet på en infeksjonsavdeling og hadde gode, innarbeidede rutiner for å beskytte oss mot all slags smitte. Vi var et godt team, med god ledelse både medisinsk og sykepleiefaglig. Jeg kan ikke huske at det var særlig frykt knyttet til hivsmitte, sier Grung.

Jørs: - På et tidspunkt var jeg høygravid. Da tok en professor meg ned til studentene og viste meg frem som et bevis på at det var trygt å jobbe blant aidspasienter.

— I dag jobber dere begge forebyggende, blant annet med å hindre rusmisbruk og seksuelt overførbare sykdommer blant unge. Er det tilfeldig?

Grung: - For meg er veien blitt til underveis, jeg gikk fra infeksjonsavdelingen til psykiatrien og jobbet deretter blant prostituerte før jeg kom til Utekontakten. Tilfeldig? Vet ikke.

Jørs: - Jeg tok et bevisst valg om å bli helsesøster. Det går en rød tråd fra infeksjonsavdelingen til helsestasjon for unge. I dag er det klamydia blant unge vi bekymrer oss for. Mange har ubeskyttet sex, det ser vi på omfanget av smitte. Hiv er ikke lenger en dødelig trussel i Norge, men det er fortsatt viktig å motivere de unge til å bruke kondom.

— Tittelen på TV-serien spiller på åpningsscenen der en sykepleier får streng beskjed om å bruke hansker hvis hun skal tørke tårer. Gjorde dere det?

— Nei, vi tørket tårer uten hansker.