— Dette er en hund fra middelalderen som ble funnet på Bryggen, sier leder for de Osteologiske samlinger, Anne Karin Hufthammer og holder opp en hodeskalle.

I pappesken på gulvet ligger det flere små og store hodeskaller fra middelalderhunder som er funnet på Bryggen. Rundt henne står det reoler på rekke og rad med pappesker fulle av bein og skjeletter. I hyllene ligger det også små og store skjeletter. Hufthammer forteller at alt dette er de Osteologiske samlinger til Universitetsmuseet i Bergen.

— Samlingen av dyreben er den største i Norge og en av de største i Europa, sier Hufthammer.

- Spiste hunder

Men tilbake til hundene som ble funnet på Bryggen. For ifølge Hufthammer ser de tydelige at hundene er blitt partert. På en stor andel av alle hundeben som er funnet på Bryggen, er det klare hoggemerker som følge av partering.

— Det er ingen grunn til å partere hunden så fint hvis det ikke var meningen at man skulle spise dem. Vi vet at mennesker spiste hund i middelalderen og jeg er ganske sikker på at hund også ble spist i Bergen.

Hun viser også til at det i norsk lov sto at man i middelalderen ikke fikk spise hunder og katter før man hadde sultet seg i syv dager og syv netter.

— Etter beleiringen av København i sen middelalder var det for eksempel ikke flere hunder og katter igjen. De var spist opp, sier hun.

Men det var ikke bare kjøttet på hundene som fikk bein å gå på, også skinnet ble brukt.

— Man finner fine skjæremerker som viser at de også har flådd hundene. Vi har også funnet katteben som viser at også katter ble flådd i middelalderen, men de ble ikke partert.

MUMIFISERT: Denne mumifiserte katten falt ned fra en himling i 2004 i forbindelse med rivingsarbeid i Harald Hårfagresgate 29- 31. Nå ligger den trygt i magasinet til Universitetsmuseet i Bergen.

Mumifisert kattEn katt som har vært litt mer heldig, er samlingenes eneste mumifiserte katt. Den uttørkede katten ligger på siden i en pappeske. Flere værhår stikker ut på hver side av nesen. Katten ble levert inn til Universitetsmuseet i 2004.

— I brevet sto det at det plutselig falt noe ned fra himlingen i forbindelse med rehabiliteringsarbeid i Harald Hårfagresgate. Det viste seg at det var en mumifisert katt og det står også at den som fikk den i hodet måtte sette seg ned noen minutter til pulsen hadde kommet ned på et normalt nivå, sier Hufthammer.

Hun forteller at de ikke vet hvor lenge katten har ligget på loftet eller hvor gammel den er, men huset ble bygget mellom 1895 og 1900.

— Det er svært sjelden at vi finner mumifiserte dyr. Vanligvis ville de råtnet. Men det ser ut til at denne katten er tørket ut. Værhårene er der og litt av pelsen også.

Nå ligger katten trygt plassert i en pappeske med syrefritt silkepapir og bobleplast. Hufthammer sier at de begynte å registrerer kuriøse funn, som denne katten, på midten av 90-tallet. De kaller dem strøfunn. De andre funnene ligger i grønne mapper og er selve indrefileten, forteller Hufthammer.

LITEN: Denne lille karen, en svart fluesnapper, står trygt plassert på en hylle i magasinet sammen med store og små skjeletter.

— Eldste funn av menneske- I samlingen vår har vi for eksempel det noen tror er Norges eldste spor menneske. Funnet ble gjort i Blomvågen i Øygarden og er en del av det eneste store funnet vi har fra slutten av forrige istid. Men det er ikke satt endelig punktum i denne saken.

Hun ramser også opp at de blant annet har Norges eldste daterte svartrotte i samlingen, nesten hele skrotten av et over 200 år gammelt tamsvin som ble funnet i en myr på Halsnøy og ikke minst Norges eldste benfunn. Dette er selben som ble funnet på Fjøsanger i forbindelse med veiarbeid på 70-tallet. Bena er fra forrige mellomistid eller begynnelsen av forrige istid.

— Her håper vi å komme videre ved hjelp av genetikk for å finne ut om bena er fra en grønlandssel eller en fjordsel. Vi håper bena er fra en fjordsel, for da er den fra forrige mellomistid. Det er en tid vi ikke har så mye fra.

— Men dette er bare litt av det vi har i samlingen vår. Totalt har vi rundt fem millioner fossile bein, legger hun til før hun forsiktig lukker døren inn til samlingen.