— Min erfaring er at det har vært veldig mange dårlige løsninger på såkalte baseskoler. Det gjør at mange med rette er veldig skeptiske til annet enn klasseromsskoler, sier Filip Rygg.

Han avviser at økonomi er et argument for å velge fleksible skoler.

  • Vi sparer ikke areal, så det er ikke en begrunnelse hos oss. Når det gjelder bemanning er det en klar fordel, om enn ikke for å spare penger. Noen ganger kan en lærer forelese for 40 elever, andre ganger kan vi ha grupper med to-tre elever, sier Rygg.

Han sier at det i forkant av skolebruksplanen var dialogmøter med rektorer fra alle bergensskolene.

  • De var unisone på at de ønsker fleksibilitet i bygningsmassen. Slik baseskoler ble bygget tidligere var det en del svakheter i forhold til støy og mangel på grupperom. Da skjønner jeg veldig godt at mange er negative. Men det er mange mil mellom de fleksible skolene som bygges nå og skoler som Sædalen og Rådalslien, sier Rygg.
  • Hva er forskjellen på en baseskole og en skole med fleksible arealer?
  • Baseskoler var åpne løsninger uten fleksibilitet. Man kan absolutt ha klasseromsundervisning i fleksible skoler.
  • Hva er begrunnelsen for å bygge skoler med fleksible arealer?
  • Læreplanene har endret seg og arbeidsmetodene har endret seg. Før jobbet lærere alene i et klasserom. Nå jobber man i større grad i fellesskap på tvers av trinn og det er et gode, sier Rygg.
  • Vinje og Paulsen mener at lærerne ikke blir nok hørt, har dere fått innspill fra lærerne?
  • Vi har selvfølgelig hatt en dialog med fagorganisasjonene. Vi har fått veldig positive tilbakemeldinger blant annet fra Rådalslien. Den er ikke fullkommen, men en veldig god fleksibel skole, sier skolebyråden.

Klasserom eller baseskole? Si din mening i kommentarfeltet under!