INGELILL HATLAND

— Ingen oppsøker meg for å slåss. Vi slåss ikke og er ikke aggressive utenom treningen, sier Hans Joachim som har gått på boksetrening i Bergen Atletklubb (BAK) i et halvt år.

I likhet med treningskompis Adrian, mener Hans Joachim at han ikke slåss bare for å slåss. Og begge mener at det er positivt for dem å gå på boksetrening.

— Hvem er det du lærer gode holdninger av, er det treneren?

— Min far, kommer det kontant.

Og nettopp faren, Agnar Aadland, kan legge til at Hans Joachim er en av de beste i byen i sin aldersklasse i sjakk. Han har blant annet deltatt i flere NM.

— Dessuten er han en av de beste i sin klasse i matte, påpeker Aadland senior.

Har blitt mindre hissig

Treningskompisen til Hans Joachim, Adrian, vet selv at han har hatt godt av boksetreningen.

— Jeg er ganske hissig av meg. Men det har jeg sluttet å være etter at jeg begynte på boksetrening, sier han etter ett og et halvt år på trening i BAK.

Moren hans, Trine Olsen, kan bekrefte det. Hun har bare godord å si om gutten sin etter at han begynte på boksetrening.

— Adrian var veldig hissig av seg. Men etter at han begynte å trene boksing, har jeg utelukkende fått positive tilbakemeldinger fra skolen om ham. Han er blitt mye roligere, mer tålmodig og disiplinert. Det er for eksempel veldig viktig for ham å rekke bussen til boksetreningen, og det har smittet over på resten av livet hans også.

Trine Olsen har også snakket med andre foreldre som har sendt ungene sine på boksetrening, og har fått høre det samme fra dem. Alle ser positive endringer i guttene sine.

- Boksingen reddet meg

Trener Richard Kiwanuka takker boksingen for at det har gått så bra med ham her i livet. Kiwanuka var foreldreløs flyktning fra Uganda, men fikk en ny fremtid gjennom boksetreningen i BAK da han flyttet til Bergen. Han har ved siden av å jobbe som trener, drevet barne- og ungdomsarbeid, han driver et fadderprosjekt for barn i hjemlandet. Flere av bokserne i BAK er faddere for barn der nede og samler jevnlig inn penger til dem.

— Boksingen reddet meg. Jeg kunne ha havnet på skråplanet, blant dårlige venner, og gått til grunne. Men boksingen har holdt meg borte fra trøbbel, sier Kiwanuka.

— For å si det på en annen måte, det hadde kostet samfunnet dyrt dersom jeg skulle ha gått til psykolog i stedet for å trene boksing! smiler han

- Tiltrekker seg flere typer

Hjalmar Styve, mangeårig boksetrener og tidligere landslagstrener, ser at bokseidretten tiltrekker seg flere typer gutter og jenter. Men vil ikke være med på å tegne noe skrekkbilde.

— Jeg skal ikke forherlige boksesporten. Men idretten favner om alle, og vi vil ikke avvise noen. Klart det av og til dukker opp noen problemgutter- og jenter. Og blir det et disiplinært problem i klubben, blir det selvsagt vanskelig å ha dem med, sier Styve.

De som skulle havne i trøbbel utenfor trening, får reaksjoner mot seg. I de verste tilfellene blir de også utestengt.

— Boksing på det nivået vi driver det, handler om disiplin, om å få kontroll over nerver og kontrollere deg selv. En som havner i en slåsskamp, er styrt av frykt. Han handler i panikk. En bokser derimot, trener i år etter år, spiser, sover og trener riktig hver dag, foran den ene oppgaven en kamp er. Det sier seg selv at han må leve et veldig strengt og organisert liv. Tenk for en indre styrke og selvkontroll han må ha, sier både Styve og Kiwanuka.

— Vi får til og med barn hit, sendt av barnevernet, for at de skal få andre interesser og at vi skal jobbe for å få dem på rett kjøl.

— Er dere lei av disse evinnelige formdommene mot sporten?

— Jeg føler egentlig ikke at vi er utsatt for så mye fordommer. Det er ikke noe stort problem, sier Styve.

- BOKSINGEN REDDET MEG: Trener i Bergen Atletklubb, Richard Kiwanuka var foreldreløs flyktning fra Uganda. Gjennom boksetreningen i BAK, fikk han et nytt liv. Bokseelevene hans, Adrian og Hans Joachim (begge 13 år) kjenner seg ikke igjen i undersøkelsen som sier at gutter som driver kampsport, lettere utvikler voldelig og antisosial atferd.<br/>Foto: FRED IVAR KLEMETSEN