Norske byer skal konkurrere mot hverandre om å innføre køprising, fjerne parkeringsplasser og skape bedre fremkommelighet for kollektivtrafikk. Byer som følger Regjeringens oppskrift, stikker av med milliarder. Andre kan få null, skriver Aftenposten.no.

Ifølge regjeringens forslag skal staten, kommunen og fylkeskommunen sammen lage en plan for hver by.

Så skal regjeringen godkjenne at hver enkelt plan har så omfattende tiltak at det er realistisk at en økt befolkning bruker sykkel, gange og kollektiv mer.

Denne ordningen skal erstatte dagens bypakker, som Oslopakke 3. Og belønningsordningen, der byer har fått pengepremier fra staten for å legge til rette for kollektivtrafikk, syklister og gående

Det snakkes om gjensidige avtaler, men fremstår mer som et diktat Monica Mæland

Men byene som i praksis skal konkurrere om å gå lengst i å innføre til dels omstridte tiltak, er mildt sagt skeptiske.

Og aller minst begeistret er byrådsleder Monica Mæland (H) i Bergen.

— Jeg har lyst til å si fra om følgende: Vi har allerede inngått en avtale, som gjelder! Her er vi enige med staten om virkemiddelbruk og mål. Man kan ikke midt i en avtaleperiode endre innholdet. Jeg blir forundret om juristen Marit Arnstad (samferdselsminister for Sp) gjør det, sier Mæland til Aftenposten.

— Det snakkes om gjensidige avtaler, men fremstår mer som et diktat, sier hun.

- Blir syndebukker

— Så virker det latterlig å skulle konkurrere om én pott. Regjeringen må sørge for at veksten skal løses kollektivt i alle byene. Nå fremstår det som om den har for lite penger, og at lokalpolitikerne skal bli syndebukker, sier Mæland.

Hun minner om at Oslo, som i dag har den største kollektivveksten, får null kroner i den gjeldende belønningsordningen.

— Vi har i dag høyere bompengetakster enn Trondheim har på det høyeste, i sin rushtidsavgift. Vi har bedt om å få øke taksten. Vi bygger bybane, men kommer ikke videre før denne bompengesaken er behandlet. Vi bygger ut sykkelveier, vedtar nye kollektivgater, sier Mæland.

Bra at det ryddes opp, men..

Skeptisk er også Stavangers Høyre-ordfører Christine Sagen Helgø (44).

— Det er veldig bra at det nå ryddes opp i dagens rotete bypakker og ulike avtaler. Regjeringen ser at det den har gjort ikke har fungert. Det har ikke vært noe likhetsprinsipp, ingen oppfølging om man har nådd målene man har satte seg, sier hun.

— Men jeg er veldig bekymret for om dette blir en avtale der staten gir alle føringene. Vi trenger individuelle løsninger. Forslagene må komme lokalt, gjerne med noen føringer. Det er slik lokaldemokratiet fungerer, sier Helgø.

Vil ha bybane i Stavanger

— I vårt område er vi helt nødt til å få flere til å reise kollektivt. Det trenger vi statens hjelp til. Syv av åtte kommuner ønsker seg bybane. Alternative er bussveier. Men vi må få en løsning som vi ønsker oss, hvis ikke blir det vanskelig å få bystyret med, sier hun.

- Er dette større statlig styring?

— Det er nettopp det jeg er bekymret for.

- Vil du innføre køprising?

— Mitt parti er ikke begeistret for bompenger generelt. Men får vi bybane er vi villig til å strekke oss langt, og gå inn for tidsdifferensierte bompenger. I dag har vi bompenger, men prisen er den samme døgnet rundt.

- Vil du fjerne p-plasser i bysentrum?

— Det er nettopp her jeg er bekymret. Hos oss er det ikke p-plassene i Stavanger sentrum problemet. De fleste arbeidsplassene befinner seg på Forus, drøyt 7 km i retning Sandnes. Her jobber i dag 45 000, knyttet til olje, gass og IT. I 2040 kan det være 90 000. En løsning for Forus må også inkludere kommunene Sandnes og Sola, avtalen kan ikke bare gjøres med Stavanger, sier Helgø.

For lite penger

Byrådsleder for Høyre i Oslo, Stian Berge Røsland (36), sier hovedkritikken mot den eksisterende belønningsordningen har vært at pengesummene har vært for beskjedne.

Og at det er stilt spørsmål om man belønner valg av virkemidler fremfor resultat.

— Får man nå mer penger, og større valgfrihet, så er det bra. Men nå gjenstår det å se hvor bra det faktisk er, sier Røsland.

Ett av tiltakene Solhjell peker på, som ifølge ham gir redusert biltrafikk, er rushtidsavgift.

Røsland viser til at Oslo har redusert biltrafikk uten rushtidsavgiften: 80 prosent av arbeidsreiser i Oslo skjer kollektivt. Ifølge Røsland har Oslo biltrafikk lik nivået i 2006, mens befolkningen har økt med 70-80 000 på syv år.

— Jeg er opptatt av å ha en Regjering som er mer opptatt av resultatene enn virkemidlene. Oslo har vist til resultater uten å få penger. Ved hjelp av billigere billetter, økt frekvens og kapasitet, sier han.

— Jeg tror vi kunne ha fått til enda mer hadde vi fått penger til å gjennomføre de store tiltakene som trengs, men som ligger utenfor - og som skal ligge utenfor - kommuneøkonomien, sier Røsland, og viser til prosjektene Fornebu-banen og ny t-banetunell i Oslo.

Han tror ikke den nye pakken fra Regjeringen inneholder nok midler til å ta de store løftene i byene:

— Bare disse to prosjektene i vår region vil koste 15-16 milliarder kroner. Jeg håper at når Stortinget får NTP til behandling, vil se på om prisnivået er riktig. Hvis man tenker at dette er midler fordelt på flere år til flere byer, er det ikke sikkert man klarer å gjennomføre så store løft som man trenger å gjennomføre, sier byrådslederen.

Trondheim positiv

Kommunalråd og gruppeleder fra Ap i Trondheim, Geir Waage, er på sin side positiv til forslaget fra Regjeringen.

Trondheim har allerede innført en del av tiltakene som Regjeringen favoriserer: De innfører 14 bomstasjoner i Trondheim neste år, hvor det vil koste mer å passere morgen og ettermiddag. Kommunen har også redusert antall parkeringsplasser, og praktiserer en progressiv pris for parkering. Det vil si at det blir dyrere per time jo lengre man står parkert.

Waage frykter ikke en konkurranse mellom Trondheim og de andre byene om pengepotten.

— Jeg tror vi ligger godt an. Vi har gjennomført og er i ferd med å gjennomføre tiltak slik at trafikken i byen ikke skal gå i stampe og vi har vedtatt ambisiøse mål, sier Waage.

Han er ikke enig med kritikken fra Bergen, om at kommunene nå må innføre de upopulære tiltakene på vegne av Regjeringen.

— Mange av de tiltakene vi har i Trondheim innførte vi før valget i 2011. Det gikk bra. Folk aksepterer restrektive tiltak hvis man får noe positivt parallelt. Man må ha mot til å gjennomføre tiltak, ikke bare tenkte på valgoppslutning. Våre tiltak var kontroversielle i begynnelsen, men har fått en positiv effekt, og nå er det stor oppslutning rundt dette og vi er i ferd med å endre reisemønsteret til innbyggerne, sier Waage.

Diskuter saken under: