— De sterkeste opplevelsene jeg har hatt i min karriere er fra de gangene jeg har hatt med barn å gjøre, sier Hugo Nordrik Hansen i Bergen brannvesen.

Han er røykdykker, dykker og har kjørt ambulanse. Det var med ambulansen han fikk sin vanskeligste opplevelse på jobb.

  • Jeg glemmer ikke en opplevelse for noen år siden, der vi kom til et sted hvor et lite barn var mishandlet av sine foreldre. Barnet døde senere av skadene, sier Nordrik Hansen.

- Har ansvar for hverandre

Vanligvis snakker brannmennene i Bergen sammen om det de har opplevd på jobb for å bearbeide tankene. Men møtet med det lille barnet gjorde at Nordrik Hansen trengte mer enn en samtale med kolleger.

  • Barn er sårbare. De kan ikke ta hånd om seg selv. Alle kan forholde seg til dem. Enten du er far, onkel eller bestefar. Det gjør sterkt inntrykk å se dem i nød, sier brannmannen.

Hverdagen for en brannmann kan være tøff. Å skjære personer ut fra bilvrak, dykke etter druknede mennesker og lete etter barn som skjuler seg i kott i røykfylte hus setter spor.

Oppleves ulikt

— Vi får sterke sanseinntrykk og alt lagres, selv om vi er fokuserte og profesjonelle. Vi har ansvar for hverandre. Vi samles og snakker ut, sier Tore Kallekleiv, avdelingsleder i Bergen brannvesen.

Ikke alle opplever dramatiske hendelser som like belastende. Personlige forhold har mye å si for at to brannmenn kan oppleve den samme hendelsen svært ulikt.

Det som er en påkjenning for den ene, trenger ikke å være like ille for den andre, forteller Kallekleiv.

Hovedregelen er oppfølging for alle uansett, der alle snakker ut om hvordan de har opplevd jobben. De som trenger videre oppfølging får det.

Brannmannspråket

  • Vi har vel fire-fem slike dybdesamtaler i løpet av ett år, og samtalene styres av ansatte i brannvesenet med videreutdanning innenfor dette feltet, sier Kallekleiv.
  • Hvilken forhold har brannvesenet til profesjonelle samtalepartnerne som psykologer?
  • Vi klarer oss selv. Jeg tror det er viktig at en brannmann føler at han kan snakke med en som vet hva han snakker om, en som snakker brannmannspråket. Det språket kan ikke psykologer, sier Kallekleiv.

Han gjør ett unntak.

  • Dersom vi ser at personer i jobben har behov for medisinsk hjelp, så vil vi selvsagt oppfordre dem til å søke hjelp hos profesjonelle, sier Kallekleiv.
RUNE SÆVIG