• Mange barn lever under forferdelige og livsfarlige forhold i hjemmet fordi vi beskytter den biologiske familien, sier forsker Marit Skivenes.

Familievold, alkohol og trøbbel i hjemmet er svært traumatiserende for barn. Forskning viser dessuten at barn som er utsatt for vold ofte selv blir voldelige mot sin familie som voksne. Når barn lever med voldelige eller alkoholiserte foreldre, må samfunnet gripe inn, i stedet for å beskytte familien, mener dr. polit. Marit Skivenes ved Institutt for administrasjon— og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

— Familien er selvsagt en grunnleggende faktor i samfunnet, men den kan også bli en tvangstrøye, sier hun.

Hun oppfordrer til offentlig debatt om det hun kaller det biologiske prinsipp.

— Vi må begynne å tenke på en litt annen måte når det gjelder å beskytte barn og gi dem gode oppvekstkår. Det biologiske prinsipp ligger til grunn for den tenkningen vi har i dag ý at de biologiske foreldre alltid er best for barnet. Det er ikke sikkert, sier Skivenes, som mener at ikke alle foreldre er egnet til å ta vare på sine barn.

Barns rettigheter

Skivenes har studert barnevernet og barnevernsloven, og skrev doktoravhandlingen «Lovgivning og legitimitet», som hun disputerte med like før jul.

— Slik det er nå er verdigrunnlaget for barnevernets mandat tatt for gitt. Vi diskuterer ikke engang om det er slik at barn har det best med foreldrene. Men når vi lager en lov om barnevern, må denne loven tuftes på prinsippet om barnets beste, ikke foreldrenes. Når barns rettigheter kolliderer med foreldrenes, er det foreldrene vi tar hensyn til, sier Skivenes. ý Vi har tross alt bestemt og lovfestet at barn skal ha rettigheter. Det er ganske radikalt i en historisk sammenheng. Men i praksis fungerer det dårlig.

Loven beskytter ikke barnet

Ifølge barnevernsloven av 1992 har staten ansvar for barn som er i en utsatt posisjon eller der foreldrenes omsorg er sviktende. Men loven kan ikke overholdes fordi hensynet til de biologiske foreldre kommer før hensynet til barna, og foreldrene har rett til å nekte hjelp fra barnevernet, som skal håndheve loven, fremholder Skivenes.

— Dette er en foreldrevernslov mer enn det er en barnevernslov. Det er paradoksalt at barnevernets tjenester fremheves som et frivillig tilbud til biologiske foreldre, når staten har en plikt til å ivareta barns interesser, sier Skivenes.

— Man antar at barnets og foreldrenes interesser er det samme, og at man ved å hjelpe foreldrene hjelper barnet, mens det i noen tilfeller kan være helt motsatt.

I en kronikk i Bergens Tidende tidligere i år siterte forskeren barnevernmeldingen fra barne- og familieminister Laila Dåvøy:

«Utgangspunktet for barnevernslova og regjeringa er at det er best for barn å vekse opp hos dei biologiske foreldraýsjølv om svikten kan vera av til dels alvorleg karakter, er hovudregelen at ein primært skal prøve å betre situasjonen ved hjelpetiltak i heimen.»

Dette er problematisk, mener forskeren.

— Vilkåret er at man ikke skal ta barnet ut av familien før absolutt alle andre tiltak er prøvd ut. Familien vil ikke gi slipp på barna før de blir tvunget til det. Dermed lever mange barn i Norge i årevis under forferdelige og livsfarlige forhold, sier Skivenes.

Barn blir ødelagte

I 2001 mottok 33.000 barn hjelp av barnevernet, men forholdsvis få av disse ble tatt hånd om av det offentlige.

— Noen av disse barna blir regelrett ødelagte fordi de blir værende i hjem der de slett ikke burde ha vært. Barnevernet har ikke tilstrekkelig hjemmel i loven til å ta ut barn når det er nødvendig, sier Skivenes.

— I tillegg kaster pressen seg ofte på den biologiske bølgen, og lager store oppslag når barnevernet «frarøver» foreldre barna, slik som i saken om Svanhild og hennes to døtre i fjor høst, sier forskeren.

ØDELEGGER BARN: - Vi må begynne å innse at ikke alle biologiske foreldre kan ta seg av barna sine. Vi ødelegger barn ved å la dem bli værende i hjem der de utsettes for vold eller andre overgrep, sier forsker Marit Skivenes ved UiB.<p/>FOTO: HELGE SUNDE