— Det var vondt å lese. Jeg ble rett og slett kvalm.

Slik reagerte barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) på historiene til Elisabeth og Jon, som i BTMagasinet lørdag fortalte om overgrep og vold - og om mødre som ikke klarte å beskytte dem.

— At barn skal bli utsatt for sånt fra dem som de skal være mest trygge sammen med, det skal ikke skje. Alle foreldre har et ansvar for å beskytte barna sine. Og når de opplever at mor ikke hjelper dem, da er det alvorlig, sier Horne.

- Vanskelig å snakke om

Hun ønsker nå større oppmerksomhet på rollen til foreldre som ikke griper inn mot vold eller overgrep i hjemmet.

— Dette er et veldig tabu, det er vanskelig å snakke om. Det må vi gjøre noe med. For å snu på et kjent uttrykk: Vi ser det ikke før vi tror det. De som står frem, som Jon, Elisabeth og Christoffer Gjerstad Kihles bestemor, er med på å løfte frem dette temaet. Så må vi jobbe videre for å heve kompetansen til alle som jobber med barn og familier. De må også se dette, sier statsråden, og legger til:

— For dette er passiv medvirkning, og det må tas tak i. Den passive rollen har ikke fått mye oppmerksomhet. Derfor er det desto viktigere at vi får frem i lyset at taushet og passiv medvirkning er straffbart. Og i noen tilfeller er det så alvorlig at det må straffeforfølges. Derfor må politiet i større grad ha oppmerksomhet på den passive parten.

Antivoldsstrategi

Hun understreker at alle saker er ulike.

— I mange tilfeller er også mor selv utsatt for vold. Her har krisesentrene en viktig oppgave. Samtidig som de hjelper mor, må de opplyse om at foreldre har plikt til å beskytte barna sine. Andre deler av hjelpeapparatet kan bidra med foreldreveiledning. Og når de får kunnskap om overgrep, må barnevernet være i stand til å gjøre omsorgsovertakelse der det er nødvendig, sier Horne.

Departementet hennes jobber etter en strategi mot familievold kalt «Barndommen kommer ikke i reprise».

— Vi skal snart ha en gjennomgang og evaluering av alle punktene der. Jeg vil ta med meg poenget om den passive rollen inn i det arbeidet, og få mer oppmerksomhet på det.

- Kommer for sent inn

Barnevernet har en viktig rolle for å trygge voldutsatte barn, understreker Horne.

— Det Christoffer-saken har lært oss, er hvor viktig det er at alle ser disse barna, og at vi kommer tidlig inn. Det er viktig at politiet er i stand til å etterforske og hjelpe barna. Men de skal også melde fra til barnevernet, som må følge opp. Når vi da ser at enkelte mødre velger å bli hos overgriper, da må barnevernet være flinkere til å gå inn for å sikre barna.

Hun erkjenner at det offentlige ikke alltid lykkes i å beskytte barna.

— Jeg skulle gjerne ønske at jeg kunne si barnevernet er flinke nok til å stille ultimatum til foreldre som ikke beskytter barna sine. Men vi har sett eksempler på at barnevernet kommer for sent inn. Vi har også tilfeller der foreldrene nekter å ta imot hjelp, og der mor flytter tilbake til en voldelig far, Da må barnets beste gå foran alt. Barnevernet må gå inn og sørge for sikkerheten til barnet. For barnas trygghet er det viktigste, det må vi hele tiden minne oss selv om.