Skogmester Jørgen Frønsdal i Skogselskapet viser oss berserkens herjinger.

Etter lange omveier og ned bratte skråninger kommer vi til slutt ut på en slags hylle i nærheten av stien mot Skredderdalen.

— Dårlig i ryggen

Her er det en «skog» av avsagde trær. Bare meterhøye stubber står igjen. Noen av trærne er kastet utfor fjellsiden.

— Vi oppdaget det i vinter, og lurte først på om det var en religiøs mening bak. Eller kanskje et slags kunstverk, sier Frønsdal.

— Det finnes jo så mange merkelige mennesker, legger han til.

Til slutt ble han tatt på fersk gjerning.

— Han påstår han ville rydde i skogen, og lage en utsiktsplass, sier Frønsdal.

- Hvorfor saget han ikke da av trærne ved roten?

— Han sier han er dårlig i ryggen, og ikke kan bøye seg. Han har nok hatt et svare strev her oppe, dette har tatt tid.

Anmeldt til politiet

Skogselskapet har nylig anmeldt saken til politiet.

— Så får vi se hva de gjør. Det er greit at noen vil hjelpe til, men vi må ha kontroll. Folk kan ikke bare ta seg til rette på denne måten, hvordan ville skogen og fjellet da bli til slutt, spør han.

Politiadvokat Rune Malt i Hordaland politidistrikt har ennå ikke sett saken, og uttaler seg helt generelt:

— Vi får høre hva Bergen kommune sier. Dette er vel en form for skadeverk, og kanskje miljøkriminalitet. Men det er vanskelig å si noe før jeg ser den konkrete saken.

Skogmester Frønsdal er en sindig kar, og blåser seg ikke opp.

BILDE TIL LOFT FRONT DEL 2

— Denne merkelige karen med de rare ideene. Han rister på hodet.Vi tar på stubbene, og kjenner den deilige lukten av kvae og skog.

— Vi skulle hatt den på flaske, sier Frønsdal.

Stille og barnevennlig

På grusveiene er det mange turgåere, her oppe i skogen ser vi ingen. Vi har fjellet og utsikten for oss selv.

Vi rusler videre.

Nede i lien går vi under noen majestetiske grantrær, og stopper i utkanten ved et lite plantefelt.

— Det er juletrærne våre!

Det er ikke en lyd å høre fra byen, selv om den ligger like i nærheten. Men et symfoniorkester av fuglesang møter oss ute i lysningen.

— Der borte i glennen lå det en hjort, var det noen turgåere som fortalte meg. Den var ikke redd, lå rolig og fulgte med. Da de fortsatte, diltet den etter. Den var nok vant til folk.

Godt for hjorten at det var en tømmerhogger som lusket mellom trærne i høst, og ikke en jeger som lurte rundt i skogen.

Ny turguide

— På disse skjulte stiene kunne dere hatt guidede turer, med pølsefest for ungene etterpå?

— Jo, vi har tenkt tanken, sier Jørgen Frønsdal.

Det har også Bergen Turlag. Seniorgruppen har turer på bortgjemte stier på Fløyen, med turleder.

— Vi har laget helt ny brosjyre med kart over veier og stier, forteller Trond Amland i Fløibanen.

— Her har vi tegnet inn ti turforslag for store og små, også nye og ukjente stier.

Erik Ingvaldsen i Dugnadsgjengen har vært konsulent i arbeidet med brosjyren. Han regner stien til Fløyvarden, tur 1, som "lett" på halvannen time. Glimrende for barn og trøtte voksne.

FLØYVARDEN: Utsikten herfra er ikke så verst. Rundt i området frister skogmester Jørgen Frønsdal med et konglomerat av stier.
ØIVIND ASK
TROLLSKOGEN: De sjarmerende og krokete furuene gir deilig ly.
ØIVIND ASK
TURKARTET: Vi har plukket ut turen til Fløyvarden fra Fløibanens nye brosjyre med ti turforslag for store og små, også nye og ukjente stier.