— Vår oppgave er todelt, vi ønsker å legge til rette for gode møter mellom de kongelige og folket de treffer, og vi ønsker at pressen skal få så gode arbeidsforhold som mulig, skriver Marianne Hagen, kommunikasjonssjef ved Slottet, i en e-post. Hun understreker at ved de kongeliges besøk rundt om i landet samarbeider de daglig med lokal, regional og nasjonal presse, og opplever samarbeidet med pressen som godt.

— For oss er det viktig å forsøke å likebehandle pressen ved de offisielle besøkene. Når det gjelder eksklusive intervjuer, forsøker vi å fordele disse over tid. Ved de eksklusive intervjuene ber vi som regel om spørsmålene på forhånd, og vi ber om å få lese hele intervjuet i sammenheng, skriver Hagen.

Hun legger til at dette imøtekommes både i Norge og i utlandet. I den grad sitatene blir rettet på i etterkant er dette ifølge Hagen ikke pynting eller omskrivinger.

— Vi har imidlertid ofte forslag til endringer som tydeliggjør hva de kongelige ønsker å formidle, sier Hagen.

Lars Helle i Stavanger Aftenblad mener at det norske folk kun får tilgang til en svært liten del av hverdagen til den norske kongefamilien, sentrert rundt det offisielle programmet til kongefamilien. Hagen sier imidlertid at det offentlige programmet er det "vesentlige innholdet" i Slottets arbeid.

— Kongehuset må tåle, og tåler, et tett og kritisk lys helt uavhengig av hvilke standpunkter de har i verdisaker. Samtidig er Det kongelige hoff ikke en del av statsforvaltningen, og er derfor ikke omfattet av offentlighetsloven, skriver Hagen.

Hagen viser til at det hvert år skal gis ut en årsberetning med en oversikt over hvordan Stortingets bevilgning til hoffet er brukt. Dette skjer på Kongens initiativ. Apanasjen, som er de kongeliges lønn, blir imidlertid ikke redegjort for etter beslutning fra myndighetene.

— Det er for øvrig heller ikke vanlig at andre må redegjøre for hvordan de bruker lønnen sin, sier kommunikasjonssjefen.