— Spørsmålet er om vi skal akseptere at personer sier nei til å delta på aktiviteter, eller om vi skal tvinge dem mot deres vilje. Det siste har vi ikke lov til, sier Siren Tumyr Nilsen, spesialkonsulent i pleie og omsorgsavdelingen på Askøy.

- Må ha is i magen

Tumyr Nilsen og vernepleierkonsulent Vibeke Bjørsvik mener ønskene til psykisk utviklingshemmede skal respekteres. Ønsker noen et rolig liv på sofaen, må vedkommende få lov til å velge det.

— Tidligere dro vi de opp av stolen og med på aktiviteter de selv ikke ønsket. Ifølge lov om sosiale tjenester, kan vi ikke gjøre det. Vi må akseptere at psykisk utviklingshemmede sier nei. På den måten setter vi brukeren i fokus, sier Bjørsvik.

— Er psykisk utviklingshemmede i stand til selv å vite hva som er best for dem?

— I utgangspunktet tar vi hensyn til den enkeltes medbestemmelse. I praksis kan dette bety at vi gir veiledning og motiverer slik at funksjonsnivået blir ivaretatt og utviklet, svarer Tumyr Nilsen.

Det har vært tilfeller der ansatte har ment at enkelte brukere har hatt passive perioder.

— Etter en stund har vi klart å snu trenden. Vi må ha litt is i magen, så klarer vi å få til aktivitet uten bruk av makt, sier Tumyr Nilsen.

Skammer seg ikke

De to i kommunen vil ikke si noe om tilbudet Signe Lie får på Askøy. Taushetsplikten hindrer dem i det.

— Vi er trygge på at alle i Askøy får et godt tilbud. Faglig sett har vi ingenting å skamme oss over, sier Bjørsvik.

Kommunen har omsorgen for 78 psykisk utviklingshemmede og mener samtlige får god pleie.

— Vi har ikke hatt noen saker der det har vært snakk om fysiske overgrep. Men det har vært noen få bekymringer i forhold til holdningen hos enkelte ansatte. Da tar vi det opp med personen det gjelder, sier Bjørsvik.

Signe og de andre psykisk utviklingshemmede er ofte alene med en pleier. Loven sier at det er greit og kommunen mener det er helt trygt.

Ingen i Askøy kommune har ifølge de to ansatte fått refs eller mistet utsiktene til nye arbeidsoppgaver, fordi de har meldt ifra om kritikkverdige forhold.

— Min erfaring er at ansatte som er bekymret for forhold som angår brukerne blir tatt på alvor.

Men vi vet at det ikke er alle som tør å reise kritikk som kan ramme kollega, selv om vi mener det må være rom for det, sier Tumyr Nilsen.

Samarbeid og dialog

Hun avviser at kommunen lytter mer til egne ansatte, enn til hjelpeverge og foreldre.

— Vi inviterer til dialog og samarbeid.

— Hva gjør dere når ting skjærer seg?

— Tillit fra pårørende er veldig viktig. Hvis de er bekymret for noe, tar vi det opp med ansatte. Som regel løser det seg. Vi er opptatt av å løse konflikter, sier Tumyr Nilsen.

fakta/HVPU-reformen

  • Stortinget vedtok i 1988 HVPU-reformen (Helsevern for psykisk utviklingshemmede). Tanken var at kommunene skulle ta ansvar for sine utviklingshemmede. Integrering i nærmiljøet skulle ta over fremfor sentrale institusjoner.
  • Før reformen var 5500 utviklingshemmede underlagt HVPU som drev institusjonene. I dag mottar 18.900 utviklingshemmede kommunale tjenester.
  • I rapporten «Utviklingshemmedes levekår 10 år etter reformen» blir det slått fast at utviklings-hemmede har fått en mindre aktiv fritid. Institusjonene tilbød aktiviteter, som kommunene ikke tar seg råd til.
  • Ifølge «Brennpunkt», NRK1, er nesten 40 prosent av psykisk utviklingshemmede, som kom fra institusjoner, blitt svekket fysisk og psykisk etter reformen.