Etter et halvt år preget av høylytte budsjettforhandlinger og målinger der de borgerlige partiene taper terreng til Arbeiderpartiet, var dagen i går kommet for at statsminister Erna Solberg skulle oppsummere på sin halvårlige pressekonferanse med julefrokost i statsministerboligen.

Noen ganger er vi litt i forkant av hva folk opplever at de trenger.

Men negative målinger vil Solberg ikke bruke tid på å analysere. I målingen BT presenterte forrige uke, hadde Høyre en oppslutning på 22 prosent. Arbeiderpartiet hadde hele 42 prosent.

— En regjering må styre landet etter de behovene landet har. Noen ganger er vi litt i forkant av hva folk opplever at de trenger, sier hun til BT.

Hun vil heller snakke om hva hun skal gjøre med velgernes tilbakemelding. Den vil hun ikke ta for mye hensyn til.

— Vi er inne i en omstilling som krever at vi tør å gjøre viktige grep. Vi kan ikke bare løpe etter popularitet og oppslutning på kort sikt. På lang sikt må vi gjøre det som er riktig for norsk økonomi, sier statsministeren.

En annekterende nabo

Omstillingen var et viktig tema for Solberg da hun møtte media. Særlig trakk hun frem to hovedutfordringer for Norge: sikkerhetspolitikken og den økonomiske situasjonen.

Til BT sier Solberg at begge felt er blitt mer utfordrende enn hun hadde sett for seg på forhånd.

Vi har nok jobbet med politikk for en verden som var litt mer stabil enn det siste året har vært.

— Det som kanskje har overrasket meg mest det siste året, er hvordan Russland har endret sin sikkerhetspolitiske oppførsel. For første gang siden annen verdenskrig har et europeisk land annektert områder i et annet. Det gjør at vi ikke lenger har militært samarbeid med Russland. Det gir noen store utfordringer, sier hun.

Usikre jobber

I tillegg har oljeprisen falt kraftig, og kronen er svakere enn på lenge.

— Vi har nok jobbet med politikk for en verden som var litt mer stabil enn det siste året har vært, sier Solberg.

Hun vil ikke svartmale situasjonen, og peker på at en lavere lønnsvekst og lav krone vil gi gunstigere rammevilkår for mange bedrifter. Likevel erkjenner hun at året som kommer kan bli tøft for enkelte.

— Noen vil nok oppleve at det er mer usikkerhet rundt jobbene deres. Det kan bli flere jobbskifter, og kanskje noen vil oppleve at det tar lengre tid før de får en ny jobb. Dette gjelder kanskje særlig på Vestlandet, der vi har mye leverandørindustri til oljenæringen, sier Solberg.

Godene ved mindretall

Budsjettforhandlingene og uenigheter mellom regjeringspartiene, Venstre og KrF har fått mye oppmerksomhet i høst. Litt for mye oppmerksomhet, mener Solberg. Hun opplever at noe av turbulensen er overdrevet.

For en statsminister som er utålmodig ville det vært fint å få flertall klart raskere.

— At vi har mindretallsregjering for første gang på åtte år, har gjort at summen av politisk diskusjon er blitt ganske stor. Vi diskuterer også alltid de tingene vi er uenige om. Ikke de vi har løftet og gjort bedre. Vi ender kanskje opp med å gi et bilde av at vi er mer uenige enn vi er, og at det er vanskeligere å styre enn det er, sier Solberg.

Likevel mener hun det å ha en mindretallsregjering kan være bra for Norge.

— Det er bra at Stortinget har politiske diskusjoner som kan medføre endringer, fordi alle regjeringer kan gjøre vurderinger som i lys av andre ting bør endres på. I de foregående åtte årene med flertallsregjering, ble noen arbeidsuhell til vedtak. Det hadde de kanskje ikke blitt om andre grupper hadde fått sagt sitt om hva konsekvensene faktisk blir, sier Solberg.

Samtidig legger hun ikke skjul på at hun fortsatt ønsker seg en flertallsregjering med Venstre og KrF.

— For en statsminister som er utålmodig ville det vært fint å få flertall klart raskere, sier hun.