• Det er ikke denne måten vi pleier å kommunisere på, sier professor Rebecca J. Cox. Hun er overveldet over responsen på en kronikk om barnevaksine.

I helgen ble en kronikk av Cox og hennes kollega, stipendiat Kristin G-I. Mohn, lagt ut på nett. Flere hundre tusen har siden klikket seg inn på innlegget «Sølje Bergman er farligere for barn enn vaksiner». Det er blant de mest leste sakene på BT gjennom tidene.

Tittelen viser til skuespiller og trebarnsmor Bergmans motstand mot meslingvaksine. I et intervju har Bergman, hvis barn ikke har fått MMR-vaksinen, sagt: «Vi må tenke helhetlig, barn tåler denne sykdommen.«

— Litt harde ord

I kronikken svarer Cox og Mohn direkte til Bergman: «Dine barn utgjør en potensiell smittefare for andre barn rundt dem. (...). Hva om babyen til en du kjenner dør eller får skader? Eller naboens barn som har kreft?». Cox er overveldet over at så mange har lest innlegget.

— I dagen samfunn må det kanskje litt harde ord til for å nå frem. Mange vaksineskeptikere går ut med ikke-korrekt informasjon, og har tydeligvis et visst gjennomslag. Da har vi fagfolk et samfunnsansvar for å formidle den riktige informasjonen, slik at foreldre kan gjøre balanserte valg, sier professoren.

- Nødvendig

- Dere tråkker ikke vel hardt på en enkeltperson som bruker sin rett til å ytre seg?

— Nei. Når hun står frem som en advokat for ikke å vaksinere barn, da må hun være villig til å høre motargumentene. Det er ikke denne måten vi som forskere pleier å kommunisere på. Men vi følte det var nødvendig å skrive på en måte som vekker reaksjoner og skaper debatt, sier Cox. Hun tror mistillit til vaksine kan ha blitt forsterket etter svineinfluensapandemien, som utløste massevaksinering av 2,2 millioner mennesker i Norge i 2009. Rundt 80 personer har fått pasientskadeerstatning for narkolepsi etter Pandemrix-vaksinen.

— Med svineinfluensaen bekjempet vi en ny trussel med en ny vaksine, og den ga noen sjeldne, uventede bivirkninger. Det er svært viktig å skille barnevaksinasjonsprogrammet fra svineinfluensavaksine.Barnevaksiner er trygge og gode og brukt i mange tiår, poengterer Cox.

«Til ettertanke»

FAKSIMILE: Hundretusener har lest UiB-forskernes vaksinekronikk på nettet. Den sto først på trykk i BT søndag.
Newspilot Autoprint

Kristin G-I. Mohn har fått takk fra både kolleger og andre etter vaksinekronikken.— Og på sosiale medier seg jeg mange er glade for forskere som endelig snakker rett fra leveren, sier hun. Mohn undres likevel over at en absolutt minoritet av vaksinemotstandere har fått så mye plass i debatten. Hun lurer på hvorfor vanlig forskningsformidling rundt barnevaksiner ikke har nådd nok frem.

— Med kronikken vår har vi vært ganske modige til å være forskere. Det er til ettertanke at det må så fremoverlent tale til for å bli hørt. Men en offentlig person og kjendis, som i dette tilfellet, har makt og må stilles til ansvar for det hun sier. Det er direkte feil at barns immunsystem blir forsterket av å gå gjennom meslinger, sier stipendiaten. BT var onsdag i kontakt med Sølje Bergman. Hun ønsker foreløpig ikke å kommentere kronikken fra de to bergensforskerne.

- Lov å ta skikkelig igjen

Eystein Husebye er overlege og leder for Klinisk institutt 2 ved UiB, der Cox og Mohn jobber. Han mener vaksinekronikken holder seg innenfor det forskere kan tillate seg.

— Når en kjendis går ut og motarbeider barnevaksinasjon, må det være lov å ta skikkelig igjen, og adressere tilsvaret i en direkte og frisk stil, sier overlegen.

— Kronikken er en «wake up call» om at nå må folk skjerpe seg og se hva meslinger dreier seg om. Vi har en bevisst strategi om at våre forskere skal være synlige formidlere av vår kunnskap i media, sier Husebye.