Vi fulgte ham og oppsynsmann Jonny Myrtvedt på ruten i søndre bydel i går formiddag.

— Vi begynner i St. Halvards vei. Jeg var der tidligere i morges, men det trengs nok å strø mer der, sier Atle Nilsen.

Singel og salt

Han svinger inn St. Halvards vei, og det ser virkelig ille ut. Den drevne strøbilsjåføren setter i gang strømaskinen, som spyr ut en blanding av salt og singel, til glede for beboerne i gaten.

Vi fortsetter inn i St. Olavs vei, snur, og tar Gimleveien bortover mot Brann Stadion. Med grasiøse bevegelser håndterer Atle Nilsen rattet, og vrir strøbilen frem og tilbake mellom parkerte biler, hydranter og andre hindringer.

Det er fortsatt iset og glatt. Plutselig står vi fast. Piggdekkene får ikke skikkelig tak.

Får ringe etter strøbil ...

— Vi får ringe etter en strøbil, flirer oppsynsmann Myrtvedt galgenhumoristisk.

Men vi kommer i gang igjen. Ferden går videre, inn i Slettebakksveien.

— Den der var en kollega av meg borti i går, sier Atle Nilsen, og peker på en personbil med rumpen farlig langt ut i veien.

— Folk slenger bilene fra seg utenfor brøytekantene, uten å tenke på at de hindrer trafikken, sier han.

«Vår» strøbil passerer den lett henslengte personbilen med få centimeters klaring.

Forhold for Søndrål

Oppsynsmann Jonny Myrtvedt har observert at det så farlig glatt ut i Nansens vei. Atle Nilsen setter kursen dit. Og ganske riktig - i sideveien overfor Brann Stadion er det forhold som passer bedre for Ådne Søndrål enn for bilister og fotgjengere.

— Det får vi prøve å gjøre noe med, sier Atle Nilsen, og svinger inn på stålisen.

Piggene knaser under hjulene, som spinner og spinner.

— Du kan gi deg. Her kommer du ikke frem, sier oppsynsmann Myrtvedt.

— Nå, nei, jeg gir meg ikke så lett, repliserer Nilsen.

På tredje forsøket drar kommunens gamle, og litt slitne strøbil seg frem over den verste kneiken.

Dultet i varebil

— Her var det iallfall trangt nok, sier Atle Nilsen, og peker på parkerte biler.

— Dette er ofte det største problemet vårt, supplerer oppsynsmann Myrtvedt.

— Det skal lite til før bilen sklir litt, tilføyer han.

Før vi visste ordet av det, gikk det troll i ord. Lasteplanet gikk litt på tverke, og vips, dunket det borti sidespeilet til en parkert varebil.

— Ja, ja, vi får se på skaden, kommenterer Atle Nilsen, tenner en røyk, og stanser.

Heldigvis var speilet bare slått inn, og ikke skadet. Varebilens eier tok kommunebilens lille «stunt» med fatning.

Får kjeft

— Det hender vi får kjeft. Men etter 34 år i denne bransjen, blir du litt hardhudet, sier Atle Nilsen.

1. nyttårsdag var han ute og strødde fra 04.00 om morgenen til 19-tiden om kvelden. Han er forberedt på flere lange dager.

— Det er verst om natten, når vi sitter mutters alene i styrehuset og finmanøvrerer gjennom trange veier og gater, sier han.

GIKK GALT: I Nansens vei ble det for glatt og trangt. Strøbilen dultet borti sidespeilet på en parkert varebil. Fagarbeider Atle Nilsen og oppsynsmann Jonny Myrtvedt vurderer situasjonen.
Foto: Tor Høvik