— Jeg kan love deg at vi har full kontroll. Vi låner med vett og forstand, sier Røssland.

— Riksrevisoren advarer kommuner med høy gjeldsgrad om at det kan gå ut over tjenestene til innbyggerne. Nå bruker dere nesten én milliard kroner i året på å betale renter og avdrag, og det skal økes. Har kommunen råd til driften de neste årene?

— Ja, vi låner ikke penger til nye bygg for at de skal stå tomme. Jeg synes riksrevisoren tenker veldig svart-hvitt. Vi har jo bygget nye sykehjem og omsorgsboliger nettopp for å bedre tilbudet til innbyggerne.

Seks nye milliarder i lån

Røssland mener BTs gjennomgang av gjelden i Bergen kommune gir et skjevt bilde, fordi noe av gjelden er knyttet til investeringer i vann og avløp.

— Det er et område som drives med selvkost, slik at låneopptakene ikke skal finansieres over det øvrige budsjettet, påpeker hun.

Men i tiden fremover er det opprustning av kommunale bygg som blir den største investeringskostnaden. Utgifter på rundt seks milliarder skal komme på toppen av dagens gjeld. Økonomiplanen som byrådet la frem i høst viser at gjelden vil øke til rundt 21 milliarder kroner i 2019.

Selger unna verdier

— I nesten 40 år har vi brukt for lite penger på vedlikehold i Bergen. Nå må vi ta igjen det etterslepet. Ja, det har en kostnad, og den har vi omtalt både i budsjetter og i årsmeldinger, sier Røssland.

— Betyr ikke det at det neste byrådet vil få minimal handlefrihet?

— Uansett hvem som skal styre byen etter valget, vil jeg tro at de fortsetter å ha fokus på etterslepet på vedlikeholdet. Da må vi låne penger. Ingen fra opposisjonen har andre måter å løse det på.

Før sommeren vil byrådet komme med et forslag til hvordan Bergen skal frigjøre kapital for 200 millioner kroner - det vil si selge unna eiendommer eller aksjeposter.

— Da blir det 200 millioner mindre i lån. Men Ap er kritisk til å selge kommunal eiendom, så da er spørsmålet om de vil låne enda mer, sier Røssland.