• Det er ikke slik noen synes å tro at det finnes en pott penger på rådhuset som vi holder unna bydelene. Vi gjemmer ikke unna penger, sier Anne-Grete Strøm-Erichsen.

KARI PEDERSENGUNNAR WIEDERSTRØM kari.pedersen@bt.no

— Hvordan kan det ha seg at et kommunebudsjett som byrådet kaller meget ekspansivt ender med at bydelene må kutte 110 millioner kroner? - Da vi la frem vårt budsjett 2. oktober var det fortsatt mye uavklart. Dette tok vi forbehold om. Regjeringens statsbudsjett ga oss noen økte inntekter, men også økte utgifter for eksempel til barnevern og pensjon. Så kom det for en dag at det første året med bydelsreform ville gi et underskudd som kan bli så stort som 100 millioner. Budsjettforliket på Stortinget forverret situasjonen ytterligere for Bergen.Til sammen ga dette et salderingsbehov på 70 millioner som ble lagt frem for bystyret. Bydelene må ta sin del av denne forverringen. På toppen har noen bydeler forsøkt å dekke inn deler av fjorårets underskudd.

- Men er dette et ekspansivt budsjett eller et kutt-budsjett, slik det fremstår når bydelene vedtar det? - Hvis bydelene ikke klarer å gjøre noe med omstilling kan det bli et kutt i tjenestetilbudet. Men vi så jo da Oslo ga bydelene større frihet, at det ga effekt i form av bedre samordnede tjenester.Det samme ser vi tendenser til her, når Arna nå lager en gruppe som skal ta seg alt som har å gjøre med barn og unge. Det gir innsparinger i form av reduksjon i antallet administrative stillinger. Bydelene må stramme inn, men kommunen sentralt tar mer enn sin del av innstrammingene, det synes jeg er viktig å understreke.Sett i forhold til økonomiplanen er dette et ekspansivt budsjett, det vil jeg fortsatt hevde. Vi bygger nytt, investerer i skolebygg og inventar, satser på eldreomsorg og psykiatri. .

- Er det bydelspolitikerne som nå må ta ryddejobben bystyret skulle gjort for lenge siden når det gjelder å få ned driftsnivået i kommunen? - Dette blir en helt feil måte å se det på. Vi har ikke skaffet bydelsreformen for å fordele byens armod til bydelspolitikerne. Hvis det bare handlet om å fordele penger, kunne vi droppet hele kommunen og overlatt til staten å styre.Bydelsreformen handler om å komme nærmere brukerne, øke engasjementet, få mer demokrati og mer ut av ressursene.

- Har ikke bystyret de siste årene skubbet innsparingene foran seg ved å skru opp skatteanslaget, selge Lysverkene og BKK? - Bergen har nok strukket inntektsgrunnlaget så langt det har latt seg gjøre. Dette har vi gjort ut ifra det faktum at Bergen har lavere gjennomsnittsinntekter enn sammenliknbare norske kommuner.

- Er det ikke vanskelig for bydelene gjennomføre innsparinger, når brukerne står så nær og behovet er så tydelig? - Jeg synes vi må gi bydelene en sjanse og ikke dømme etter bare et driftsår. 2000 var et helt spesielt år med store omlegginger.

- Etter boken skal bydelene selv styre egne penger. Men likevel påla budsjettflertallet i bystyret bydelene å kutte i kulturkontorene og øke på skolebudsjettet. Er ikke dette en farlig vei å begi seg ut på for bystyret? - Når det gjelder kuttet i kulturkontoret, så var det begrunnet i at bystyret ga like mye, to millioner, mer til frivillige organisasjoner.Bystyret må nok diskutere bydelenes frihet. Hvis det skal ha noen mening med lokalt selvstyre, må bystyret ta mer overordnete grep og ikke styre detaljer.Det er viktig i en by med åtte bydeler at tilbudet skal være likeverdig, men vi trenger ikke like løsninger.

- Tror du det ble en tøffere jobb enn mange trodde å være bydelspolitiker? - Ja, det er nok tøft. Mange er helt ferske i forhold til oppgaven og de kompliserte systemene de er satt til styre. Det vil nok føles lettere etter hvert. All begynnelse er vanskelig.

- Denne uken har utdanningsdirektør Kjellbjørg Lunde refset Bergen for å kutte i skolebudsjettet og kalle det effektiviseringsgevinst. Har Kjellbjørg Lunde rett i sin kritikk? - Jeg er svært forbauset over at utdanningsdirektøren kan påstå at det ikke fins noen effektiviseringsgevinst å hente ut av arbeidstidsavtalen med lærerne. Lærerne har jo vitterlig fått høyere lønn, da må jo vi kunne forvente at de oppfyller sin del av avtalen, nemlig den om å være mer fleksibel og steppe inn når for eksempel skolen har behov for en vikar.Det er greit at arbeidstidsreformen ikke fullt ut er gjennomført. Vi tar heller ikke ut mer enn en del av det anslåtte effektiviseringspotensialet.Men dette er ikke noe skolekutt. Elevene vil få sin undervisning, dette berører ikke skoletilbudet for dem, det fastholder jeg.