Det sydet og kokte av liv og moro hele året i og omkring huset i Bergo 1 i Lærdalsøyris hjerte. Storfamilien Rodes tre etasjes hus hadde bare en grunnflate på 52 kvadratmeter, men tre etasjer i høyden, og var på alle måter romslig. Selv om mange spøkte med det motsatte da de så åtte tannbørster på badet.

I dag tøyser ingen.

For nå skimtes bare grillplassen, en sokk på et tørkestativ, og absurd nok — en plastpose, i haugene med svartsvidd skrap. Alt det fine er borte.

Et sted på eiendommen stikker smeltede rester av en tredemølle opp. Den sto i uthuset i hagen, som var bygd om til gjestehus og treningsrom. Det var denne de grådige flammene åt først denne svarteste natten i Lærdalsøyris minne.

SPART FOR FLAMMENE: Et bilde av sønnen Eirik fra da han var liten overlevde også brannen. Det ble funnet flere hundre meter unna av en bekjent.
Anette Karlsen

— Det er en ekstrem sorg, sier Marianne (45) og John Erik (55) Rode til Aftenposten. Det er fjerde gang på to dager de besøker det som i 20 år var deres hjem. Nå er det en branntomt.

Det var deres yngste datter som så alvoret først da det begynte å brenne et steinkast unna lørdag kveld. Hun ble redd, ville komme seg ut. «Nei, dette går bra», sa foreldrene. De tok feil.

— Vi forsto alvoret altfor sent. Da den første brannbilen kom kjørende, tenkte vi at det skulle gå bra. Det måtte det jo bare.

Østavindens herjinger

Men den strie østavinden, som er så fryktet i bygden, kastet røyk og gnister over alt. Flammene sto etter hvert vertikalt ut av bygningene, spredde seg fra tomt til tomt, spiste seg over plener og sletter som om noen hadde helt bensin over gresset.

De forsøkte å slukke med brannslukningsapparat og bøtter med vann, men det hjalp ikke. Marianne fikk en ildkule i hodet, så håret begynte å brenne.

— Det var som en dusj av glør, sier hun. Samtidig var det vanskelig å orientere seg. Alt annet enn flammene var svart etter at strømmen forsvant. Så innså de det: Datteren hadde rett. Brannen var ute av kontroll. De måtte ut, vekk.

Det siste John Erik Rode gjorde da de ble evakuert, var å blåse ut lyset på stuebordet. Ekteparets barnebarn sov seg gjennom alle andres mareritt, inntullet i en dyne i mormors armer.

Hentet bilder

På avstand ble de stående og se hvordan brannen herjet stygt med husene i Bergo og Kyrkjeteigen.

Det var mange som mistet alt denne svarte natten. Familien Rode også. Nesten. For en av brannmannskapene insisterte på å hente ut så mange fotoalbum som mulig. John Erik mener han løp inn i det overtente huset tre ganger før han ga seg.

— Jeg tror han besvimte på den fjerde turen, sier han.

Etter brannen kom nok et lyspunkt. En bekjent kom til dem med et brennmerket bilde av deres nå voksne sønn, Eirik (18), fra da han var liten. Det ble funnet flere hundre meter unna huset deres.

Sov ikke

Dagene etter har vært tunge, sier John Erik og Marianne Rode. Deres yngste datter sov ikke natt til mandag. Da Aftenposten møtte familien i går, var hun for første gang tilbake på skolen.

Siden søndag har de bodd en hytte på Lærdal camping. Her har de tak over hodet, nok mat, te og pulverkaffe. Det mangler ikke forsyninger fra familie og venner. Men det er ikke noe blivende hjem.

Snart skal de imidlertid flytte til en slektning som bor bare 100 meter unna deres tidligere hus. Hverdagen må vende tilbake.

Fremover vet de ikke helt hva som skjer. Det første de må gjøre er mentalt å rekonstruere hele huset for forsikringsselskapet, rom for rom, skuff for skuff, for at huset skal bli taksert riktig.

— Det blir tungt, sier de.