Familien Holmstrøm på Eidsvåg er offer for endrede klimaforhold — og sitter igjen med en regning på 300.000 kroner.

— I praksis følte vi at vi fikk valget mellom ras og økonomisk ruin, sier de.

Grethe Borvik Holmstrøm og Tom Holmstrøm i Eidsvågveien 24 er blant 200 huseiere i Bergen som det siste året har fått brev fra Bergen kommune i postkassen.

— Bare ett år etter vi hadde brukt flere millioner kroner på å kjøpe et hus fra 1936, fikk vi i fjor høst en rapport fra Bergen kommune der det sto at vi bodde på en tomt der det var muligheter for rasfare. Vi fikk også vite at det var opp til oss om vi ville rassikre, men at vi var ansvarlig også for andre om ulykken først skulle inntreffe, forteller ekteparet.

Svært mange av dem har ennå ikke rassikret. De har rett og slett ikke råd. Ekteparet Holmstrøm

En bilvei går rett foran huset.

— Med barn i huset hadde vi i realiteten ikke noe valg. Samtidig forsto vi at sikring ville bli veldig dyrt. Ja, kanskje økonomisk ruin. Vi kunne heller ikke flytte. Vi var jo pliktig til å fortelle eventuelle kjøpere at huset lå i et strøk det var fare for ras, sier Grethe Borvik Holmstrøm.

Sikret for 300.000 kroner

Familien Holmstrøm var heldige. De slapp unna med en utgift på 300.000 kroner til rassikringsarbeidet. Og de klarte det gjennom lån og utsettelse av oppussing og annet.

— Men usikkerheten vi gikk igjennom underveis, skulle vi gjerne vært foruten. Og vi føler virkelig med folk i nabolaget og andre steder i Bergen som fikk samme brev som oss. Svært mange av dem har ennå ikke rassikret. De har rett og slett ikke råd. Og for mange handler det om sikringsarbeider som vil koste fra en til flere millioner kroner, sier ekteparet.

Ingen støtte

Etter sjokkmeldingen kontaktet Holmstrøms Bergen kommune. Der fikk de medfølelse, men ingenting annet. De fikk vite at Bergen kommune kunne søke om økonomisk støtte hos Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE), men at de neppe ville få det.

Ekteparet tok derfor saken i egne hender, og hyret inn to geologer fra et entreprenørfirma. De konkluderte raskt med at rasfaren kunne være overhengende, og at det hastet med å sikre. Dermed ble et rassikringsfirma bestilt, og den bratte fjellveggen bak huset sikret med bolter, nett og muring.

300.000 kroner senere sier ekteparet at de endelig kan puste ut.

— Geologene slo umiddelbart fast at tomten aldri ville blitt godkjent til byggeformål etter plan- og bygningsloven i dag. Men en gang var tomten godkjent av Bergen kommune. Og ingen snakket om farene da vi kjøpte huset i 2009. Er det rett at private skal lide økonomisk for endrede klimaforhold og mer nedbør? Vi forstår ikke det, sier Grethe og Tom Holmstrøm.

Staten lover ingenting

Ekteparet får full støtte av byrådsleder Monica Mæland og seksjonsleder i etat for byggesaker i Bergen kommune, Ulf Sæterdal.

Etter Hatlestad-tragedien i 2005 har begge vært aktive i arbeidet med å få oversikt over hvor det er rasfarlig i Bergen. Og begge er stolte over at siden da har Bergen vært en foregangskommune innen dette feltet.

— Hvem som skal betale er et politisk spørsmål. Vi har bare lagt til grunn at det i utgangspunktet er grunneiers ansvar, sier Ulf Sæterdal.