Potten på 167 millioner til vedlikehold monner ikke, mener hun.

Mæland er også skuffet I bybudsjettet som ble lagt frem i fjor høst, regnet byrådet med at de ville trenge 415 millioner kroner for å kvitte seg med vedlikeholdsetterslepet.

Video: Hadde med seg gullkortet til Bergen— Derfor er dette for lite. Hvis kommuneøkonomien skal gå rundt, må vi ha betraktelig flere tiltak, sier Meyer til bt.no.

— Pakken er skeiv, legger hun til.

Hun regner med å bla opp penger selv i tillegg til det som kommer i krisepakken.

Dette får Hordaland. Se listen.

Meyer etterlyser også tiltak for tjenesteytende næringer.

— Det er et enormt fokus på bygg og anlegg. Jeg oppfatter dette som ganske ensidig. Vi vet at arbeidsledigheten også vil ramme hardt i andre bransjer. Man kan ikke la en butikkansatt plutselig gå opp som bygningsarbeider i et stillas, sier finansbyråden.

Les også: Det er en grense for hvor mye vi kan bruke

Hun er bekymret for de ufaglærte som har kommet inn i arbeidslivet mens de økonomiske tidene har vært svært gode.

— Veien kan være kort via arbeidsledighet til uføretrygd, sier Meyer, som mener krisepakken burde inneholdt tiltak som kunne fått flere inn i helse -og omsorgsyrker.

Video: Høgskolerekoren jubler Fornøyde entreprenører

Statssekretær Øyvind Slåke i Næringsdepartementet tilbakeviser kritikken.

— Krisepakken er god. Vi har hatt fokus på bygg og anlegg som har størst problemer. Dette vil gi ringvirkninger også til de tjenesteytende næringene, sier han.

Statssekretæren understreker at situasjonen er svært alvorlig

— Krisen blir langvarig og Norge blir rammet. Både enkeltpersoner, bedrifter og lokalsamfunn får problemer. Dette krever ekstraordinære tiltak, sier han.

Representantene for næringslivet er svært fornøyd krisepakken.- Dette er en gavepakning til bygg og anlegg. Samtidig er det helt nødvendig for det som må gjøres i næringen. De nye permitteringsreglene er også positive, sier Tommy Johansen fra entreprenørforeningen EBA.

Vi fulgte Kristin Halvorsens tale ord for ord.

Roser regjeringen

Fylkesmann i Hordaland, Svein Alsaker, mener regjeringen har gjort et godt håndverk i utformingen av krisepakken.

– Den er enkel og ubyråkratisk, noe som sikrer rask gjennomføring rundt om i kommunene, sier Alsaker til bt.no

Han håper og tror kommunene bruker mulighetene som nå ligger i få gjort noe med det store etterslepet på vedlikeholdsfronten.

– Her er det et udiskutabelt behov, sier Alsaker. Han er glad for at tilskuddene bygger på objektive kriterier, det vil si kommunenes innbyggertall.

Landets kommuner får totalt 6,4 millioner kroner mer å rutte som effekt av krisepakken. Fire av milliardene skal brukes til vedlikehold, mens kommunene får tilført 1,2 milliarder i frie inntekter.

På toppen av dette kommer investeringstilskudd og utvidelse av rentekompensasjons-ordningen til kommuner som bygger nye skoler og kirkebygg. Det siste er fylkesmann Alsaker spesielt godt tilfreds med.

– Ingen kan forutse hvordan finanskrisen vil forløpe, men denne tiltakspakken vil helt sikkert dempe virkningene, sier Alsaker.

Etterlyser skattekutt Christine Meyers partikollega Jan Tore Sanner sa i stortingsdebatten at finansministerens tale var preget av et helt nødvendig alvor.

— Men når regjeringen varsler en krise, hjelper det ikke å legge frem en halv pakke. (...) Det må skyldes at regjeringen i Soria Moria-erklæringen bandt seg til å holde skattenivået på 2004-nivå. Meningsløst, mener Sanner.

Både Høyre og Frp ville hatt større skattekutt for å stimulere etterspørselen.

Også Hydros konsernsjef Eivind Reiten er måtelig fornøyd med regjeringen.

— Dette vil dempe noe av problemene. Men krisepakke eller ikke, arbeidsledigheten vil stige voldsomt i år, sier han til TV2 Nyhetskanalen.

Her er listen for Sogn og Fjordane

Hva synes du om krisepakken? Si din mening her.

SILJE KATRINE ROBINSON (ARKIV)