Styreleder ved Fincken, Steinar Aagesen, har sendt et brev til skjenkekontoret i Bergen kommune der han retter flengende kritikk mot kontrollørenes oppførsel.

I brevet skriver Aagesen at de ansatte på Fincken er leie av å bli herset med og trakassert av skjenkekontrollørene. Han skriver også at han har kviet seg for å ta dette opp med skjenkekontoret, av frykt for at dette skal skape enda flere problemer for Fincken.

— De kan ikke reglene, og de ødelegger for mine ansatte, sier Aagesen til bt.no.

Han mener kontrollørenes oppførsel går på helsen løs for de ansatte.

- Innrømmer feil

Aagesen viser til flere episoder de siste par årene der kontrollørene feilaktig har anklaget de ansatte for regelbrudd, for så å måtte beklage i ettertid.

— Men da er skaden allerede skjedd. Kontrollørene forsurer arbeidsmiljøet og lager en utrivelig stemning, sier Aagesen.

Gro Gaarder er leder for kommunens Kontor for skjenkesaker. Hun har lest brevet fra Fincken, men vil ikke kommentere det før skjenkekontoret har fått sett nærmere på saken.

— Dette er ting vi følger opp og utreder internt før vi kommer med tilbakemelding, men vårt utgangspunkt er at det vi gjør skal være ordentlig og etterrettelig, sier hun.

Har blitt et helseproblem

Også Per Jørgensen i KJS Servering, som driver Contra Bar og Zachariasbryggen, uttrykker misnøye over kontrollrutinene.

— I fjor hadde vi over 25 kontroller, og i vår hadde vi tre kontroller på én helg. Det har rett og slett blitt et helse- og miljøproblem for de ansatte, som føler seg usikre og nervøse når de er på jobb, sier han.

Jørgensen understreker imidlertid at det er hyppigheten av kontrollene som er et problem, ikke kontrollørenes oppførsel.

— Vi har ingenting å utsette på måten kontrollene blir utført på. Det er høflige og hyggelige folk, men man føler seg nesten forfulgt når man blir kontrollert så ofte.

Artikkelen fortsetter under videospilleren...

— Dødsstraff

NHOs regiondirektør for Vestlandet, Wenche Salthella, representerer utelivsnæringen i Bergen. Ifølge henne har Bergen landets strengeste skjenkeregler, og at terskelen for å straffe et utested med skjenkenekt er lavere her enn andre steder.

Utesteder i Bergen kan bli straffet med to ukers skjenkenekt ved første brudd på skjenkereglene, noe som i realiteten betyr konkurs for enkelte utesteder.

— Næringen ser på det som en dødsstraff. Det er kroken på døren hvis man blir tatt for noe. I Oslo og andre steder er det rom for å gi en advarsel hvis det skjer en glipp hos et ellers seriøst utested, sier hun.

En belastning

Hun bekrefter at flere utesteder oppfatter skjenkekontrollene som en belastning, spesielt for de ansatte som er redde for å bli syndebukker hvis de bryter reglene ved en glipp.

— Flere av våre medlemmer har sagt at de føler det på den måten. Enkelte steder blir besøkt veldig ofte, sier hun.

Salthella mener imidlertid at forholdene har blitt betraktelig bedre enn de var like etter at kommunen overtok ansvaret for skjenkekontroller fra politiet.

— Det var mye støy rundt dette da kommunen fikk inn et nytt kontrollørkorps i 2007. Siden har vi hatt dialog med kontor for skjenkesaker og kontrollørene, og vi føler at det har gått seg til, sier hun.

Det er ikke Steinar Aagesen ved Fincken enig i. Han mener situasjonen forverret seg da politiet sluttet å kontrollere.

— Kontrollørene mangler talent for det de driver med. De er for unge og uerfarne, mener han.

Ber om endring

Bransjeorganisasjonene for næringen og de ansatte har i fellesskap sendt et brev til kommunen, der de ber om endringer i praktiseringen av skjenkereglene.

NHOs regiondirektør viser til Oslo og andre steder, der det er rom for å gi en advarsel første gang et utested blir tatt i brudd på skjenkereglene.

— Vi har prøvd å få politikerne til å forstå at de neppe kan ha ment at reglene skulle være så strenge, sier hun.

Mener du utestedene har grunn til å klage? Bruk kommentarfeltet.

Rune Berentsen (Arkivfoto)
Rune Berentsen (arkiv)